Melhussongen - Du gamle Medalhus
Melhussongen - "Du gamle Medalhus"
Tekst: Ragna Rytter. Musikk: Ivar Eggen. Sangere: Selma Langfjord Mangerud, Ingeborg Gylland og Jocelyn Yokwe. Musikkproduksjon: Arild Følstad i Instinct Productions. Film: Ragnarok Film.
17.mai på Melhus
17.mai på Melhus - Klipp fra 50-, 60- og 70-tallet
17.mai på Melhus – Klipp fra 50-, 60- og 70-tallet. Filmet av Per Chr. Lunde og Aud Lunde Solem. Satt sammen av Geir Chr. Lunde.
Melhus Fotball
Melhus Fotball
Den første organiserte fotballaktiviteten startet opp i Melhus i 1910. Videoen viser litt av historien om de baneanleggene fotballen i Melhus idrettslag har hatt fra 1910 og fram til 2020, Bortenenga, Hofstadsanda og Gruva. Ser en på de anleggene Melhus Fotball har i dag må en bare bli imponert over den dugnadsinnsatsen som er lagt ned i tiår. En god og sterk dugnadsånd vil også være viktig i årene framover for å holde klubben flotte baneanlegg i topp stand og for å videreutvikle den.
Melhus Fotball – Baner og anlegg fra 1910 til 2020. Video laget av Geir Chr. Lunde.
The kids
The kids - Fra kjeller'n på Melhus til stjerner over natta
I 1980 betydde hvitvasking av hår smertefull behandling med 18% vannstoff og intens sviing. Fem gutter setter seg i frisørstolen, og noen timer senere er alle blitt blond. En av guttas støttespillere, Olav Norum, kommer opp med navnet The Kids. Nå gjenstår bare det viktigste – å lage en ny låt som de kan spille på trøndersk.
En januarmorgen i 1980 skjer det, i løpet av en halvtime skriver Dag og Torstein «Forelska i Lærer’n» på gutterommet til Torstein uten helt å fatte de historiske konsekvensene. Sangen blir sporenstreks øvd inn på kvelden med resten av bandet – Ragnar tilfører trommeriffet og Torstein får prøvd ut solo-idéen mot Sveins og Arilds akkorder.
Det viser seg at de har skutt gullfuglen, da de vinner både Trøndersk Mesterskap i 1980 og blir bedt om å komme i Nidaros Studio for å spille inn en demo. Like etterpå signeres platekontrakt med CBS’s A&R-mann, Kristian Lindeman. De går i studio senere på vinteren og spiller inn sin første plate «Norske Jenter» i løpet av 14 dager.
Tekst: livestockfestivalen.no
Avisutklipp, NRK-innslag og privat opptak fra kjeller’n på Melhus (Kuhaugen). Først som Populus, deretter Harvest, før de ble hele Norges The Kids. Satt sammen av Geir Chr. Lunde.
Melhus - Sentrum øst - En gang på 1960-tallet
Melhus - Sentrum øst - En gang på 1960-tallet
Flybilder over østsiden av Melhus sentrum tatt på 1960-tallet av flyselskapet Widerøe. Bildene er satt sammen til en «dronefilm» av Geir Chr. Lunde.
2. verdenskrig
2. verdenskrig
2.VERDENSKRIG satte sine uhyggelige spor i dalen, bl.a. gjennom kampene ved Lundamo og ved Hagabrua og på Kotsøy.
Det var flere mindre sammentreff oppover Gauldalen de første dagene etter 9. april. Den 14. april skjedde en sammentrefning i Melhus. En sammenrasket norsk styrke visste at tyskerne var på vei, og det ble satt opp en sperring ved Lundamo. Nordmennene hadde telefonkontakt med ei kvinne som varslet at tyskerne var på vei. Så skjøt de norske soldatene, og 12 tyskere falt, og et høyt antall ble hardt såret. Men nordmennene ble nedkjempet, og både kapteinen og en soldat døde.
På Støren kom det til en alvorlig trefning ved Haga bru, som også ble sprengt.
Rett nord for Lundamo sentrum møtte
den tyske styrken motstand fra nordmenn.
Foto: Knut Sivertsen
På Øysand planla tyskerne å bygge en storby med flyplass, ubåtbunkere og skipsverksteder.
I Melhus sentrum ble det bygd staller, ridehall, vognbuer, smie, mannskapsbrakker, vaktstue, verksted, garasjer, lager og offisersmesse. Leiren ble kalt for «Lille Berlin» på grunn av det store antallet hus og soldater.
På gården Grønlia, Gåsbakken, Hølonda, er buret innredet til et unikt lite museum. Fra gården er det en snau kilometers fottur i en litt bratt sti, til ”Hotell Norge”, der norske motstandsmenn holdt til en periode under krigen i forbindelse med sabotasje av Thamshavnbanen. ”Hotell Norge” ble bygd våren 1944 av tømmer fra et gammelt grisehus i Grønlia, og der hadde sabotørene Torfinn Bjørnaas, Arne Hegstad og Åsmund Wisløff tilhold i mai og juni 1944. Det var to generasjoner Opland i Grønlia som bygde ”Hotell Norge”, og var involvert i motstandsarbeidet under krigen. Det var Johan og sønnen Paul. Johan ble arrestert i februar 1945 sammen med en annen hølonding, Ingvald Haugen. Disse to ble sendt til Kristiansten festning og fikk der en noe brutal nærkontakt med Rinnan. Så ble de sendt til Falstad, og reddet heldigvis livet, da freden kom 8. mai.
Tekst: Ronald Nygård
Turisme
Turisme
I annen halvdel av 1800-tallet begynte utenlandske turister å interessere seg for den vakre naturen og de rike forekomster av fisk og vilt som fremdeles fantes i Norge. Thomas Bennett ga i 1859 ut Handbook of Norway, og grunnla reisebyrå i Oslo i 1849. De første engelske turistene på 1800-tallet klatret i fjell, fisket, jaktet og gikk lange fotturer. I begynnelsen så nordmenn med undring på dette. Det oppsto et ordtak: «Anten er han spikande galen, elder so er han engelskmann». Laksen har alltid spilt en stor rolle for flere av gårdene langs Gaula, og fra 1800-tallet og fram til første verdenskrig var det lakselordene fra England som valfartet hit etter den eksklusive fisken. Etter dette var turismen dalende en periode, men etter 1945 har det vært en eksplosiv vekst i reiselivet, det gjelder både turisme inn til landet og nordmenns feriering utenlands.
Tekst: Ronald Nygård
Engelske menn og kvinner på rotur på Melhus/Grande-valet 1908-1910.
Foto: Schrødersamlingen
Et historisk møte på Melhus i 1814
Et historisk møte på Melhus i 1814
Stiftamtmannen kalte inn til møte i Melhus 27.- 28. mars 1814 for å velge representanter til Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 fra Søndre Trondhjems amt. 34 valgmenn møttes hos gjestgiver Nils Jensen Melhus på Melhus. Til Eidsvollsmenn ble valgt:
- Klokker Lars Larsen Forsæth fra Klæbu
- Sorensskriver Anders Rambech fra Meldal
- Sogneprest Jacob Hersleb Darra fra Klæbu
De tre utsendingene fra Søndre Trondhjems amt skrev felles reiseregning etter Riksforsamlingen på Eidsvoll og var ikke beskjedne i kravet til stiftamtmannen, grev Fredrik Trampe.
Blant det de førte opp, og forlangte dekning av, var utgifter til reisetjenere og innkjøp av nye vogner til hjemturen. Eidsvollsmennene fikk først refundert 1500 riksbankdaler for reise, kost og losji etc. og fulgte opp med en tilleggsregning på 650 riksbankdaler i 1815. Et samlet beløp på 2150 daler tilsvarte på denne tiden for eksempel 60 tønner bygg, en bytomt med hvelvkjeller og hele 50 årslønner for en gårdsdreng. Slik er det ingen tvil om at de tre representantene både reiste, bodde, spiste og drakk standsmessig, i tillegg til at de hadde hver sin tjener.
Stiftamtmannen syntes imidlertid ikke at utsendingene la frem noe urimelig krav og viste forståelse for at sledene som ble brukt på turen sørover til Eidsvoll, var ubrukelige til hjemturen, som foregikk langt utpå våren, og dermed måtte selges og erstattes med langt dyrere «voiturer», vogner med hjul. Derfor attesterte han regningen, og pengene ble raskt utbetalt, for øvrig i en tid da den nye riksbankdaleren stadig falt i verdi.
Tekst: Ronald Nygård
Armfeldts felttog
Armfeldts felttog
På Fossbakken står Tingstua og vitner om DEN STORE NORDISKE KRIG og general ARMFELDTs felttog gjennom bygda i 1718.
General Carl Gustav Armfeldt ledet det svenske felttoget i Trøndelag. Han fikk melding om svenskekongen Karl XIIs død den 7. januar 1719, da han befant seg i Gauldalen med rundt 6 000 mann. Han besluttet å ta korteste vei mot Sverige over Tydalsfjellene. Været var svært kaldt, men rolig. Samme ettermiddag brøt uværet løs med en voldsom storm fra nordvest som virvlet opp den lette snøen. Man kunne ikke se mange skrittene fremfor seg, og kulden var bitende. Hoveddelen av troppene kom frem til svenskegrensen og slo leir ved elven Enan. Svært mange soldater frøs i hjel, hestene falt om og all utrustning måtte forlates i fjellet. Stormen fortsatte den tredje dagen. De første troppene med Armfeldt i spissen tok seg ned til Handöl, men hoveddelen av de overlevende ankom Handöl den 15. og 16. januar. Tilbake i fjellet lå rundt 3000 mann som var frosset i hjel. På den videre ferden ned til Duved i Åre, hvor det var gjort i stand innkvartering for soldatene, døde rundt 700 mann. Av de overlevende rundt 2100 soldatene ble ca. 600 krøplinger for resten av livet.
Det dramatiske tilbaketoget til Armfeldts armé vinteren 1719 skildres i det krigskritiske musikkspillet Elden som oppføres hver sommer på slagghaugene på Røros.
Tekst: Ronald Nygård
Rolv Halvordsen på Lynge
Rolv Halvordsen på Lynge
Fra DANSKETIDEN stiger Rolv Halvordsen på Lynge i 1570-årene fram fra historiens vitneboks med sitt ”opprør og mytteri” hvor han sammen med gauldalsbønder ”foraktede lov ok rett” og protesterte mot lensherre Ludvig Munks ”usædvanlige paalægge, mer enn af arilds tid sædvanlig været har”.
Rolv Halvordsen fra Lynge i Horg sokn i Gauldalen drog til kongen i København med et klageskriv mot ulovlige skattekrav. Sentralmyndighetene sendte med ham tilbake et brev til lensherren Ludvig Munk med instruks om å granske saken og eventuelt fjerne nye pålegg som ikke hadde grunnlag i gammel skikk eller kongelige ordrer. Gauldalingene oppfattet det som grønt lys for å nekte å betale ulovlige skatter. Da fikk Ludvig Munk kongens samtykke til å dømme Rolv på Lynge og andre bondeledere som opprørsstiftere. De ble dømt til døden på et ekstrating i Trondheim i juli 1574. Da dommene skulle iverksettes vinteren 1575, satte gauldalingene seg til motverge, men de tapte, og noen mistet livet i kampene. Rolv og fire andre ble fanget og henrettet, mens det ble krevd inn store bøter av andre gauldalinger. Noen år seinere fikk de henrettede oppreising, og det kom enkene deres til gode.
I tillegg har vi også den dramatiske historien om storbonden Klemet på Gimsan, som ved juletider i 1661 nær hadde tatt livet av høvedsmannen over Trondheim len, Hans Hansen, som hadde tatt en av hestene hans på sin ferd opp gjennom dalen. ”No ska då develen fare i deg, siden hesten min ikkje fær vere i fred for deg”, skrek han og small øksa i veggen ved siden av hodet til høvedsmannen, som forsøkte å få Klemet til å besinne seg med å minne han om at han var en kongens mann. Klemet ble dømt for majestetsfornærmelse bl.a. fordi han hadde latt falle de ord at ”eg er ein busittande mann, og var du så kongen sjølv, so skulle du ikkje strafflaust ta hesten min frå meg”.
Tekst: Ronald Nygård
