Gudrunhulen
Gudrunhulen
Høsten 1907 ble Flå skueplassen for et drama som ble fulgt med enorm interesse og var samtaleemne over hele landet.
Den fantastiske historien startet i Oslo i august. Ei jente på seks og et halvt år hadde vært savnet fra heimen siden i juni. Akkurat den denne tida var det stor virak omkring en synsk 14-åring fra Singsås. Han mente at noen tatere hadde tatt Gudrun og holdt henne skjult i en hule i fjellet i Flå. Opp til 40 mann ble utover høsten beskjeftiget med å bore i berget omkring hulen. Fra alle kanter strømmet det til folk i hopetall. Etter hvert ebbet aksjonen ut uten resultat.
Berghulen, eller «Gudrunhulen» som den senere ble kalt, er godt synbar den dag i dag. Hulen skal være et gammelt bjørnehi.
Kilde: Melhus historielag
Jarlshola
Jarlshola
Fram til 995 var Håkon Jarl Kyst-Norges hersker. Særlig etter seieren over jomsvikingene i Hjørungavåg var han blitt en populær hersker. Etter hvert ble han mer og mer tyrannisk. Og verst var det at jarlen stadig var etter konene og døtrene til bøndene. Da han en vårdag i 995 kom til Melhus og sendte bud etter kona til storbonden Orm Lyrja på Bunes, gjorde bøndene opprør.
I sør-øst, mot toppen av grustaket på Søberg, kan vi se Jarlsdalen, stedet hvor Håkon jarl først gjemte seg for bøndene
Da Håkon jarl og trellen, Kark, var kommet over elva, gjemte de seg under denne steinhelleren. Herfra dro de videre opp til Rimol, hvor den mektige husfrua Tora, en av Håkon jarls kjærester, bodde. Og der ble Håkon Jarl tatt av dage av sin egen trell.
Kilde: Melhus historielag
Hotell Norge
"Hotell Norge"
«Hotell Norge» er benevnelsen på en liten bygning på 2×2 meter som ligger på Hølonda i Melhus kommune. Bygningen fungerte som skjulested for norske sabotører som utførte aksjoner mot Thamshavnbanen på Orkanger under krigen. Sabotørene Torfinn Bjørnaas, Arne Hægstad og Åsmund Wisløff hadde tilhold her i mai og juni 1944.
Bygningen ble satt opp våren 1944, i et skogsområde en knapp kilometer fra Grønlia gård på Gåsbakken. Tømmer fra et gammelt grisehus på gården ble benyttet som bygningsmateriale. Det var Johan Opland og sønnen Paul i Grønlia som stod for byggingen. De var begge involvert i motstandsarbeidet under krigen. Johan ble arrestert i februar 1945 sammen med en annen hølonding, Ingvald Haugen. Begge ble sendt til Kristiansten festning og fikk der et noe brutalt møte med Rinnan. De ble deretter sendt til Falstad, men satt fri, da den tyske okkupasjonen endte den 8. mai.
Hotell Norge ble gjenoppdaget på starten av 1980-tallet, men var da i en så dårlig forfatning at det ble besluttet å rive restene og gjenreise den med trykkimpregnert materiale. Dette ble gjort på forsommeren 1985, med god hjelp fra ungdomsskoleelever fra Hoeggen ungdomsskole i Trondheim.
Et lokalt museum ble senere reist for å ta vare på arven fra sabotørene.
Kilde: Wikipedia
Av Ezzex – Eget verk, CC BY-SA 4.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=48707173
Hølonda kirke
Hølonda kirke
Den første kirka her på Krokstad ble bygd i 1681, da de to gamle kirkene på Kolbrandstad og Grøtan ble nedlagt. Det er også funnet gravhauger her, så her er det gravlagt hølondinger i tusen år. Denne første kirka brant ned i 1724.
I 1728 sto ei ny kirke ferdig, og den omtales som ei lita langkirke med et lite klokketårn midt på. Da presten Niels Dahl kom til Melhus prestegjeld, mente han at denne kirka var alt for lita for skogbygdene på Hølonda, og han ble pådriver for at det ble bygd ny kirke noen år senere. Denne nåværende kirka sto ferdig i 1848, og ble innviet av biskop Darre. Byggmester var Erik J. Trotland som da var 80 år gammel.
Kilde: Melhus historielag
Melhus kirke
Melhus kirke
Melhus kirke, like sør for Melhus sentrum, kalles også Gauldalskatedralen og har en lang historie som prestegjeldets hovedkirke. Den gamle kirken ble besluttet revet i 1889, og den nye ble innviet i 1892. Det er en korskirke i stein med ca 600 sitteplasser. Kirken ble tegnet av Carl Julius Bergstrøm og har både romanske og gotiske innslag. Altertavlen og prekestolen ble begge laget av Johan Kontrafeier i 1646 og overført fra den gamle kirken. Altertavlen har motiver fra nattverden og oppstandelsen. Døpefonten er i kleberstein og fra 1892. De to kirkeklokkene er fra 1892 og 1899. Det er et Jørgensen-orgel fra 1947.
Ellers er kirken ikke minst kjent for sin malerisamling med portretter av mange prester, hvorav den mest berømte er Petter Dass.
Kilde: Melhus historielag
Horg kirke
Horg kirke
Horg kirke er en laftet korskirke med 700 plasser. Kirken har utvendig panel, og den har et vesttårn som ser ut til å være omgitt av trappehus. Korsarmene er svært nær koret og like høye som hovedskipet. Koret er polygonalt avsluttet og omgitt av sakristier. Den barokke altertavlen er fra 1662. Tavlen har tre bilder i midtfeltene som viser nattverden, korsfestelsen og gravleggelsen. Disse er flankert av utskårne figurer. Aller øverst i midten troner den seirende Kristus med et kors i hånden. Døpefonten ble restaurert i 2007. Av annet gammelt inventar kan nevnes kalk og disk fra 1684, et epitafium, «Kristi preken», fra 1679. De to kirkeklokkene er fra 1766 og 1798, og Bruno Christensen-orgelet fra 1989.
Kilde: Melhus historielag
Flå kirke
Flå kirke
Flå kirke, ei langkirke i stående vekselpanel som ble bygget i år 1794. Før den tid hadde det vært kirker både på Midtflå og Kirkflå. Kirka ligger på Lersbakken like ved E 6. Den har vært påbygd og restaurert flere ganger. I 1870 ble det bygd nytt tårn, og i 1885 var det en omfattende restaurering med nytt golv, nye vinduer, nye benker og veggene ble panelt. I 1930 var det igjen ei restaurering, og nå ble kirka malt innvendig og det ble nytt orgel, og elektrisk lys. I desember 2004 ble et nytt orgel montert, et pipeorgel med 16 stemmer laget av Ryde & Berg Orgelbyggeri AS.
Kilde: Melhus historielag
Kolbrandstad stavkyrkje
Kolbrandstad stavkyrkje
Denne kyrkja vart bygd på dugnad, og eigar er Kolbrandstad stavkyrkjelag. Den vart innvia 9. januar 2000. Stavkyrkja er bygd etter gamal byggeskikk og gamle tekniske løysingar. Det er ikkje spikar i bygningen, unnateke til feste for takspon, og i lysgluggane er det ikkje glas, men svineblærer.
Kyrkja står like ved tufta der den gamle kyrkja sto fram til 1681. Det står ein bauta ved sida av kyrkja som vart reist av Ungdomlaget Framsteg i 1931 til minne om den gamle kyrkja.
Fram til 1681 var det kyrkje både her og på Grøtan, men da vart begge nedlagde og det vart felles kyrkje for hele Hølonda på Krokstad. Kyrkja vert bruka til gudstenester, barnedåp, brudlaup og andre arrangement.
Kilde: Melhus historielag
De viktige slåttemyrene
Slåttemyrer i Melhus kommune
Melhus kommune har, som de fleste kommunene i Midt-Norge, store arealer med myr. I 2010 utgjorde myr om lag 16 % av landarealet (Statens kartverk 2010). En betydelig andel av dette har vært brukt som slåttemyr i det tradisjonelle jordbruket, da man var avhengig av utmarksslåtten for å skaffe nok vinterfôr til husdyra.
Slåttemyrer
Rike og ekstremrike myrer er særlig produktive, og med en stor andel urter ga dette godt fôr. Utmarksslåtten var størst på slutten av 1800-tallet.. I Melhus kommune er det dessuten store arealer med rik berggrunn som gir grunnlag for rik myrvegetasjon. Det er derfor sannsynlig at det på det meste har vært flere km² med rike slåttemyrer i kommunen.
Svært viktige lokaliteter
Blant de kartlagte slåttemyrlokalitetene er tre vurdert som svært viktige. Dette er Megardsslættet og Myrer ved Blåkkåtjønna på Skognakjølen, og Langmyra i Flåmarka. Alle disse har store arealer med rik- og ekstremrik myrvegetasjon. I alle tre lokalitetene er det dokumentert utstrakt bruk som slåttemyr, de inneholder betydelige arealer med ekstremrik myrvegetasjon og i alle er det funnet en rødlista karplante, brunskjene (Schoenus ferrugineus NT). Langmyra i Flåmarka skiller seg fra de to andre ved at den er noe påvirka av inngrep, bl.a. grøfting. Lokalitetene på Skognakjølen må ses i sammenheng med slåttemyrområder i Skaun, og sammen med disse utgjør området et regionalt viktig slåttemyrområde.
Slåttemyrer i Melhus
Megardsslættet (øverst), Myrer ved Blåkkåtjønna (midten) og Langmyra (nederst) er vurdert som svært viktige (A) lokaliteter av slåttemyr i Melhus kommune etter kartlegginga i 2011 og 2012. Foto: D.-I. Øien 13.07.2011 (øverst), 03.08.2011 (midten) og 13.08.2012 (nederst).
Da Melhus mistet Nidelva
Da Nidelven skiftet elveløp
Trongfossen er et elvegjel i Nidelva i Trondheim kommune, Trøndelag. Elvegjelet er 56 meter dypt, og dermed Norges dypeste. Under ra-tiden (i yngre dryas, om lag 12 800–11 700 år siden) ble det dannet en endemorene (på 227 moh.) som gjorde at Nidelvas naturlige løp ble forflyttet fra Kaldvelldalen og inn gjennom Trongfossen.
Trongfossen er et dypt elvegjel i Nidelva i Trondheim, og ligger ca. 1,4 km nedenfor elvas begynnelse i Bjørsjøen. Før kraftutbygginga i Nidelva og byggingen av Hyttfossen dam, var dette gjelet en foss, og under flom kunne høydeforskjellen være ganske høy ovenfor og nedenfor. Også under den hittil siste, store flommen, i 1976 var høydeforskjellen rundt 5 meter, og takket være Trongfossen, som effektivt bremset de store vannmassene, ble nok flommen langt mindre i Trondheim enn den ellers ville ha blitt.
I geologisk målestokk er ikke Trongfossen spesielt gammel, da den ble dannet for ca. 10 000 år siden. Før det gikk «Nidelva» rett vestover og gikk sammen med Gaula ved Ler. På den tiden var isen etter siste istid i ferd med å trekke seg tilbake, og det ble lagt opp en stor israndterrasse omtrent fra der hvor kommunegrensa i dag går mellom Klæbu og Melhus, og ut til Fremo. Denne israndterrassen stoppet vannet, og dermed måtte det finne et nytt løp, og det brøt da igjennom fjellet og dannet Trongfossen, og deretter ble Nidelva slik vi kjenner den i dag, til. Dersom en står på Trongfossbrua og ser oppover Trongfossen, ser en tydelige spor etter store jettegryter, og en kan levende tenke seg hvilke krefter som har vært på ferde. I og med at Trongfossen har vært så sentral i dannelsen av landskapet i Klæbu, er det også naturlig at det er nettopp Trongfossen som var motivet i Klæbus kommunevåpen.
Kilder:
Wikipedia om Trongfossen
Mæhre, Erlend: Trongfossen i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 21. november 2020 fra https://snl.no/Trongfossen