Landbruksnæringen i Melhus
Bondelagene i Melhus
Her kommer bondelagene i Melhus sin egen presentasjon av kommunens landbruksnæring. Omtalen er fra 2016.
Nøkkeltall for Melhus 2016:
- 266 aktive gårdsbruk med 69 000 dekar produktivt jordbruksareal.
- 34 400 dekar korn
- 600 dekar potet fordelt på 15 produsenter
- 1 190 melkekyr fordelt på 48 melkebruk
- 640 ammekyr og 3 160 øvrige storfe (okser, kviger og kalver)
- 1 570 vinterforet sau + 2 400 lam
- 170 griser
- 23 000 verpehøner
- 3 220 000 kyllinger og 30 000 kalkuner
- 140 dekar grønnsaker på friland
- 750 revetisper, 230 hester og 230 bikuber
- 2 godkjente Inn på tunet-gårder
I Melhus produseres det hvert år:
Ca. 12 000 tonn korn
- Dette kan brødfø 160 000 personer i året.
Ca. 1 200 tonn poteter
- Et års forbruk til ca. 20 000 personer
Ca. 8 460 000 liter melk.
- Et års forbruk til ca. 92 000 personer.
Ca. 510 tonn med storfekjøtt.
- Et års forbruk til ca. 27 400 personer
Ca. 40 tonn svinekjøtt.
- Et års forbruk til ca. 1 500 personer.
Ca. 50 tonn lammekjøtt
- Et års forbruk til ca. 10 000 personer.
Ca. 3 760 tonn fjørfekjøtt
- Et års forbruk til ca. 215 000 personer
Ca. 460 tonn egg
- Et års forbruk til ca. 39 000 personer
Sysselsettingstall for landbruket i Melhus:
- Landbruket i Melhus sysselsetter ca. 290 årsverk direkte i sin
3,7 % av befolkningen i Melhus er sysselsatt direkte i landbruket. Selv for en bynær kommune som Melhus er dette et viktig bidrag til sysselsettingen.
- Landbruket i Melhus bidrar med sysselsetting av ca. 665 personer.
Landbruksproduksjonen i Melhus krever stor innsats av leverandører og videreforedlingsbedrifter. Dette foregår hovedsakelig i regionen og en nedbygging av landbruket vil få betydelige konsekvenser også utenfor landbruket.
- Landbruket i Melhus omsetter mat for ca. 168 mill. kroner i året.
- Samlet omsetningen i regionen som følge av dette utgjør ca. 370 kroner årlig.
Den økte omsetningen hos underleverandørene og foredlingsindustrien samt den økte kjøpekraft hos ansatte og eiere tilsier at vi kan gange landbruksproduksjonen med 2,25 for å beskrive disse ringvirkningene.
- Landbruket i Melhus mottar ca. 64 mill. i støtte for denne produksjonen.
Dette viser at landbruksstøtten ikke bare støtter bøndene men også industrien, næringslivet og lokalsamfunnene i Trøndelag.
- Landbruket i Melhus kjøper arbeidskraft, varer og tjenester i distriktet for ca. 107 mill. kroner.
Tall fra Totalkalkylen for Landbruket (NILF 2012) og rapport ”Verdiskaping og sysselsetting i landbruket i Trøndelag ” (TFoU 2009)
Miljø og kulturlandskap
Melhus preges av et kulturlandskap med aktivt jordbruk som vil påvirkes sterkt ved en nedbygging av landbruket. Nedbygging av landbruket med påfølgende gjengroing vil endre oppfatningen av Melhus som en pen velstelt landbrukskommune med matproduksjon.
Landbruk
Melhus kommune er arealmessig den største jordbrukskommunen i gamle Sør-Trøndelag. Vel halvparten av totalarealet på 70 000 da benyttes til kornproduksjon. Om lag 1000 dekar nyttes til potetproduksjon, mens resten er gras til eng og beite og grønnfor.
Økologisk melk
Kommunen har også et betydelig innslag av økologisk landbruk og er den kommunen i Norge som produserer mest økologisk melk. 8 melkebruk leverer økologisk melk.
Inn på tunet
To gårder i Melhus er godkjente Inn på tunet-gårder. Se www.matmerk.no
Skogbruk
Melhus kommune er en landbrukskommune med relativt store skogressurser etter sørtrønderske forhold. Nesten 9 % av fylkets totale produktive skogareal ligger i kommunen. Skogbruket er vesentlig gardsskoger, og det er ca. 650 eiendommer i kommunen. De største eiendommene er representert ved Horg Østre Bygdeallmenning og Statskog. Den gjennomsnittlige størrelsen på skogeiendommene i Melhus er ca. 500 dekar.
Produktivt skogareal 313.000 dekar
Årlig tilvekst 60.000 m3
Årlig balansekvantum for salg 40.000 m3
Dette representerer en omsetning av tømmer på ca. 14 mill. kroner som er råstoff til treforedlingsindustrien.
Kilde: Melhus Bondelag og Hølonda Bondelag
Tysk storby på Øysand - Nordstern
Tysk storby planlagt på Øysand
Øysand leir i Melhus sørvest for Trondheim var planlagt som den tyske marinens hovedbase i Nord-Europa, men ble ikke fullført. Av de opprinnelige ti leirene er det kun en sanitetsleir og rester av flystripen og et par av hangarene tilbake. Bygningene er i fredningsklasse og ble solgt med bevaringsklausul. Bygningene ble bygget som gårdstun av kamuflasjehensyn.
Nordstern (tysk for «Nordstjerne»), i ettertid også gitt navnet Neu-Drontheim (norsk:«Ny-Trondheim»), var en ny storby som de tyske okkupantene planla å anlegge på Øysand utenfor Trondheim under andre verdenskrig.
De tyske luftangrepene mot Storbritannia i 1941 ble aldri vellykkede, og dette kan ha dannet bakgrunnen for at tyskerne ønsket en marinehavn i Trondheimsfjorden, da den tyske planleggingen bygget på at øyriket måtte stå til havs. Derfor ble Norge og Trondheim oppgradert til strategisk viktige steder i planene om å ta kontroll over hele Europa.
I tillegg til å være en viktig havn under harde kamper mot britene, ville Trøndelag være gunstig når det gjaldt aktiviteter lenger ute i Atlanterhavet. Fra Midt-Norge kunne store tyske fartøy dra på tokt for å forstyrre, eller aller helst tilintetgjøre, handelsforbindelsene til de allierte. Dette ble sterkt støttet av storadmiralene Erich Raeder og Karl Dönitz.
Hitler antydet tidlig at «den store marinehavnen nødvendiggjorde snarlig anlegging av en by i umiddelbar nærhet»: Neu-Drontheim – Nye Trondheim. Og den nye byen skulle ikke være noe lite tettsted; den nye trønderske byen skulle fra første dag av ha 250-300 000 innbyggere.[4] Hitler hevdet at den nye byen skulle bli «et tysk Singapore», og slik ikke være en del av Norge, men direkte styrt fra Tyskland.
Generalbyggeinspektør Albert Speer slår fast at Trondheim var «av marineledelsen utsett som fremtidens største tyske krigshavn» på grunn av «den gunstig strategiske beliggenhet». Videre kan man lese at «på initiativ av admiral Karl Dönitz og storadmiral Erich Raeder avanserte Trondheimsprosjektet snart til et av Hitlers favoriserte forehavender og ble stilt opp i hans modellhall i Berlin». Senere uttalelser fra Hitler tyder på at han studerte modellen nøye.
Under krigen ble bare basen for undervannsbåter, Dora, realisert.
Planleggingen av Nordstern var viktig for Hitler, som hadde store planer for havnebyen. «Den med 300 000 innbyggere forutsette flåtebase skulle etter Hitlers ord degradere Singapore til ‘en barnelek’ (ein Kinderspiel) i sammenligning», skriver Albert Speer. Der Führer hadde videre bestemt at byen skulle «innlemmes i det tyske riket». Med andre ord skulle Nordstern nærmest bli en tysk koloni bebodd av tyskere. Dette lignet på planene man hadde for byer i Sovjetunionen, hvor tidligere frontsoldater, såkalte «Wehrbauer», med familier skulle bosette seg. Under Nürnberg-prosessen ble dette bekreftet. Da kom det fram at Hitler hadde hatt til hensikt å beholde en del større havnebyer som isolerte tyske baser etter krigen, deriblant Brest i Frankrike og Trondheim i Norge.
Kilder:
Wikipedia om «Nordstern»
Forsvarsbygg om Øysand leir
Melhus-statistikk
Fakta om Melhus
Statistisk sentralbyrå samler inn statistikk fra norske kommuner. Ved å trykke på lenken helt nederst finner du flere nøkkeltall om Melhus kommune. Her er noen utdrag.
? Arealbruk
-
- 4,56 % av kommunens areal er dekket av veier
- 1,97 % av kommunens areal er dekket av boliger
- 423 km2 er dekket av skog
- 73 km2 er dekket av jordbruksareal
- 41 km2 er ferskvann
- 84 km 2 er våtmark
- 48 km2 er åpen fastmark
? Folketall 2020:
-
- 16 838 innbyggere derav følgende med innvandrerbakgrunn:
- 339 fra Polen
- 189 fra Litauen
- 77 fra Filipinene
- 64 Fra Eritrea
- 50 fra Sverige
- 16 838 innbyggere derav følgende med innvandrerbakgrunn:
- 63 % av innbyggerne bor i tettsted
- 5 439 personer pendler til jobb i annen kommune
? Boliger
-
- 4 960 eneboliger
- 629 leiligheter
- 1 024 Hytter
- 15,5 % bor på en landbrukseiendom
- 6,8 % bor trangt
? Kulturtilbud i kommunen
-
- 31 620 bøker ble utlånt av Melhus bibliotek
- 23,4 % av barn og ungdom går i kulturskolen
- 34,9 personer er det i snitt på kinoforestillingene på rådhuset
? Transport
-
- 5 243 dieselbiler holder til i kommunen
- 3 242 bensinbiler holder til i kommunen
- 1 037 el-biler holder til i kommunen
- 36,2 % av skoleelevene tar skolebuss
Skredhistorie
Skredhistorie
Melhus i Sør-Trøndelag er et av mange områder som opp gjennom historien har vært rystet av en rekke dramatiske leirskred. Både sør, vest og nord for bygdas sentrum er det påvist svært store groper og tykke lag av skredmasser etter det som må ha vært enorme, og ganske sikkert dødelige, kvikkleireskred.
Naturens dynamitt – Kvikkleire
Kvikkleire kan finnes i områder med marin leire. De enorme leirmengdene i Trøndelag skyldes at områdene ved slutten av siste istid for 11-12.000 år siden var fjordarmer hvor partikler fra breslammet sank til bunns og dannet tykke leirlag.
Landhevingen etter siste istid førte til at gammel fjordbunn ble tørt land. Det høyeste havnivået fra perioden med issmelting (marin grense) ligger i dag cirka 175 meter over havet i Melhus.
Elvene grov seg ned i de tørrlagte fjordbunnene og dannet bratte leirskråninger. Over tid har ferskt grunnvann mange steder erstattet det salte porevannet som bandt leira sammen. Dermed ble det dannet kvikkleire. Kvikkleire, i kombinasjon med høye skråninger og elvenes graving ved foten av skråningene, er naturens dynamitt.
Det kan ha gått mange år mellom hvert større leirskred i disse områdene. Likevel er leirskred i geologisk sammenheng å betrakte som en aktiv, landskapsdannende prosess. I dag sikres det langt bedre mot slike katastrofer: Kvikkleireområdene blir kartlagt og det kan settes inn tiltak på de rette stedene. Les mer på skrednett.no
Mest skredhistorie
Funnene viser at hele den brede dalbunnen fra Melhus, forbi Rødde og nordover mot de lave slettende ved Øysand, nær utløpet av elva Gaula, kan være et av leirområdene i landet med mest skredhistorie. Ved Melhus har vegbyggingen nå gjort det mulig å datere to av skredene til middelalderen, til henholdsvis 1200- og 1300-tallet. – Vest for Melhus sentrum ser vi et eldre spor etter et av landets største skred ved Voll. Gropa er opptil 40 meter dyp og her raste det, antagelig for noen tusen år siden, ut et volum som tilsvarer det mer kjente Verdalsraset i 1893, forteller Sveian. Verdalsraset i Nord-Trøndelag inneholdt 55 millioner kubikkmeter masse og tok med seg 116 mennesker i døden.
Spor etter mennesker
Like sør for Melhus sentrum viser dateringer av osp og plantefrø at krattskogen på elveslettene ble begravd av skredmasser som kom sigende inn fra en nordlig eller nordvestlig kant en gang mellom år 1285 og 1400. Her har arkeologer fra NTNU i tillegg funnet en branngrav fra 800-tallet og andre spor etter mennesker. Det er åpenbart at folk hadde hatt tilhold langs elva før skredet kom. –
Denne hendelsen er av omtrent samme alder som flomkatastrofen i Gauldalen i 1345. Her omkom anslagsvis 500 mennesker etter at et skred ved Haga, lenger sør i dalen, hadde demt opp elva. Gigantflommen kan samtidig ha trigget eller utløst flere etterskred på sin veg nordover, men det er vanskelig å si med sikkerhet om det var en direkte sammenheng, forteller geologene.
Kilde: Norges geologiske undersøkelse
Melhus kommune - kort fortalt
En kort info om Melhus kommune
Melhus er en kommune i Trøndelag fylke. Melhus ligger sør for Trondheim og omfatter de nederste 30 kilometer av Gauldalen med skogtraktene på begge sider. Kommunen ble opprettet i 1964 ved sammenslutning av de tidligere kommunene Hølonda, Horg, Flå og Melhus, samt et par gårder i Buvik kommune.
Melhus ligger i den fruktbare nedre delen av Gauldalen, med kort veg til Trondheim.
Berggrunnen består av sterkt omvandlede kambrosiluriske bergarter (grønnskifer, gneis og konglomerater) med en del inntrengte bergarter.
Vest for dalen når toppene opp til noe over 600 meter over havet, mens østsiden ligger noe høyere, og høyest når Reinsfjellet på grensen mot Selbu (929 meter over havet). Bare i dette området ligger sammenhengende arealer over skoggrensen.
Dalen er vid og flat med marine avsetninger av leire og sand i dalbotnen og dalsidene. Løsavsetningene er til dels oppskåret av bekkedaler som er utsatt for leirras.
Bosetningen ligger for det meste i dalen langs elva Gaula. Bosetningen er særlig tett nord i kommunen, med tettstedet og administrasjonssenteret Melhus. Sørover i dalen, langs E6 og jernbanen, ligger flere tettsteder og bygdesentra, Kvål, Ler, Lundamo og Hovin.
Tettstedene Gåsbakken og Korsvegen ligger lenger vest i kommunen, i de høyereliggende skogtraktene i tidligere Hølonda kommune.
Melhus tilhører de fruktbare flatbygdene ved Trondheimsfjorden. Kommunen har det sjette største jordbruksarealet av fylkets kommuner (pr 2018), og er den femte største på korndyrking. Hovedvekten ligger på korn, men det er også en god del husdyrhold. Melhus er den tredje største skogbrukskommunen i Trøndelag, etter Steinkjer og Orkland. Her ble det i perioden 2009–2018 gjennomsnittlig avvirket 41 700 kubikkmeter tømmer årlig.
Landbruket har gitt grunnlaget for næringsmiddel-, møbel- og trevareindustri.
Melhus er en relativt liten kraftkommune, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 322 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er fem kraftverk i kommunen, største fallhøyde er 50 meter. Kraftverkene med høyest snittproduksjon er Sokna kraftverk (i drift fra 1964) og Håen kraftverk (1966).
Delområder og grunnkretser i Melhus
For statistiske formål er Melhus kommune (per 2016) inndelt i sju delområder med til sammen 53 grunnkretser:
- Melhus vest: Øysanden, Øyås, Varmbo, Sentrum vest, Romol, Gimse, Brekktrøa, Vollmarka, Løkkehaugen, Kottum, Hollum
- Melhus øst: Rødde, Lerli, Skottvoll, Høyeggen, Løvset, Sentrum øst, Rye, Søberg, Vassfjellet
- Kvål: Skjerdingstad, Kvål, Kvålslykkja, Kregnes, Langdalen
- Ler: Flå, Ler, Dal, Bøland, Flåmarka
- Lundamo: Løhre, Lundadalen, Lundamo sentrum, Leirtaket, Lyngen, Røskaft, Valdum, Håen, Ringveåsen
- Hovin: Foss, Hovinåsen, Hovin, Krogstad, Tømmessletta, Tømmesdalen, Sæterdalen, Horgmarka
- Hølonda: Eid, Eidsåsen, Gaustad, Krogstad, Trotland, Jåren
I Melhus ligger flere kjente sagagårder, blant annet Einar Tambarskjelves Gimsar (Gimsan), Gudrun Lundesols Lunde og Toras Romol (Rimul), hvor Håkon jarl ifølge sagaen ble drept av trellen Tormod Kark i 995.
Gaulosen
Elvedeltaet Gaulosen
Gaulosen er en arm av Trondheimsfjorden i Trøndelag. Byneset i Trondheim kommune ligger nord for Gaulosen, og Børsa og Buvika i Skaun kommune ligger på sørsida. Lengst inn i fjorden ligger Øysand som tilhører Melhus kommune. Ved Viggja i Skaun kommune møtes Gaulosen, Orkdalsfjorden og Korsfjorden. Elva Gaula danner et delta der den renner ut i Gaulosen på grensa mellom Melhus og Trondheim.
Dette er det eneste større elvedeltaet i Sør-Norge som ikke er berørt av oppfyllinger, og tatt i bruk til industriområde, flyplass eller lignende. Det har likevel ikke manglet på planer gjennom tida for å utnytte området. Under andre verdenskrig tenkte tyskerne å bygge en stor by, Neu-Drontheim, på Øysand og i nabobygda Leinstrand. En kan fortsatt se restene av en påbegynt ubåthavn i Buvikberga mellom Øysand og Buvika. Det finnes nå fire naturreservater, og et landskapsvernområde her.
Gaulosen naturreservat og landskapsvernområde er et Ramsar-område og ligger i elvemunningen. Det omfatter store mudderområder som tørrlegges ved fjære sjø. Lengst ut ligger øya Storøra med sparsom vegetasjon, og en stor koloni hettemåke. Her hender det også at dvergmåke dukker opp. På Øysand-sida av deltaet ligger en stor strandeng. Gaulosen er den mest kjente fuglelokaliteten ved Trondheim. Her kan en hele året, men spesielt i trekktidene, se store mengder gjess, ender og vadefugler.
Et stykke opp i elva ligger Leinøra naturreservat. Her vokser en tett skog av tindved, som blir uvanlig høy i dette området. Humle klatrer opp i tindveden, og gir et jungellignende preg. Lengst inn på Leinøra ser en neste trinn i suksesjonen, der gråor og alm skygger ut tindveden.
Videre oppover Gaula ligger interessante områder som ikke er fredet. Her finnes det grusører med blant annet klåved, tindved og setermjelt. På disse grusørene kan en se dverglo. Langs elva finnes også gråor-heggskoger der en kan finne gul frøstjerne og slyngsøtvier.
Utenfor Buvika, på sørsida av Gaulosen, ligger Buvikfjæra. Her overvintrer mange ender og kanadagjess. I forbindelse med bygging av ny E39, var det aktuelt å legge vegen på fylling i denne fjæra. Det ble i stedet valgt å bygge vegen lenger opp i Buvika, men det var nødvendig å legge en motfylling i fjæra på grunn av de dårlige grunnforholdene.
I sørvendte lier nord for Gaulosen ligger Apoteket naturreservat og Lauglolia og Sundsberga naturreservat. Disse områdene er fredet på grunn av varmekjær løvskog, og en artsrik flora av urter. Lauglolia er en av de få steder i Trøndelag der spettmeis forekommer. Her kan en også finne kjernebiter og bøksanger.
Lisbeth på Nypan
Hekseprosessene
På 1500- og 1600-tallet brant heksebålene i Europa. I Norge ble omtrent åtte hundre mennesker anklaget for å ha utøvet trolldom, og av disse ble om lag tre hundre henrettet for hekseri.
Lisbet Nypan, eller Elisabeth Pedersdatter Nypan (født ca. 1610, død september 1670) fra Leinstrand, ble dømt til døden for trolldom ved bålbrenning. Lisbet var gift med bonden Ole Nypan, som ble dømt til døden for trolldom samtidig, men han ble halshugd. Dette var antagelig den nest siste heksedommen i Norge hvor dødsstraff ble brukt. Saken mot Lisbet og Ole er en av Norges mest kjente heksesaker, I følge vitneutsagnene hadde Lisbet lenge hatt ry som helbreder. Folk kom ofte til henne med sykdom og lidelser. Lisbet innrømmet i retten at hun hadde brukt Guds navn for å helbrede, men hun hadde aldri brukt evnene sine til å skade noen. Hun mente at hun og mannen var blitt ofre for løgn og sladder.
I 1674 ble «Finn»-Kirsten Iversdatter brent etter en av de verste og mest omfattende trolldomsprosesser som har funnet sted i Trondhjems amt. Som tilnavnet «Finn» tyder på, var Kirsten av samisk herkomst. Hun var en fattig omstreifer som en tid hadde gått rundt i gauldalsbygdene og tigget til seg mat og truet bøndene med ulykke. Da den rettslige granskningen mot henne fant sted i Støren i 1673, ble hun dømt fra livet for unnlatelse av kirkegang samt hor. Etter en tid i fangenskap og tortur tilstår Kirsten å «ha gitt seg til djevelen og øvet trolldoms kunst». Mot slike ugudelige trolldomssynder foreskrev loven bålstraff. Før hun ble henrettet, anga hun over tretti personer fra Gauldalen, Stjørdalen og Trondheim by, både fattige og rike samt fremtredende bønder.
En statue av Lisbet Nypan laget av Steinar Garberg er reist ved Nypan skole på Leinstrand.
Foto: Trønderbladet
Per Borten
Per Borten
Per Borten vokste opp på slektsgården Bortn i Flå i Gauldalen. Han var en av Senterpartiets mest sentrale politikere i annen halvdel av 1900-tallet. Han var samlingspolitiker og samvirkemann, og ledet i seks år Norges første varige samlingsregjering. Høsten 1945 ble Per Borten valgt inn i kommunestyret i Flå med stort stemmetall. Han ble valgt til ordfører, et verv han beholdt til han gikk ut av kommunestyret i 1955. Han kom også inn i fylkestinget i Sør-Trøndelag og satt der til 1950, som formann 1948–49. Høsten 1949 ble han valgt til stortingsrepresentant for Sør-Trøndelag. I 1953 ble han valgt inn i partiets sentralstyre og satt der uavbrutt i 20 år. I årene 1955–67 var han partiets formann. Per Borten ble gjenvalgt til Stortinget ved hvert valg fra 1953 til 1973; i periodene 1961–65 og 1973–77 var han president i Odelstinget. I partiets stortingsgruppe ble han formann 1958 og satt som parlamentarisk leder til 1965 og igjen 1971–73. — Tanken om et nærmere samarbeid mellom partiene i sentrum ble lansert foran stortingsvalget 1961og førte til valgseieren i 1965, som la grunnlaget for Norges første varige samlingsregjering, utgått fra Høyre og de tre sentrumspartiene. Per Borten ble utpekt som statsminister.
Mandag 11. august 1969 kunne statsminister Per Borten ønske Storbritannias dronning Elisabeth II, kong Olav og kronprinsesse Sonja velkommen til gards hjemme i Flå i Sør-Trøndelag. Det var lunsj i bestestua og et slag boccia i hagen. Nokså annerledes enn en regjeringslunsj på Akershus slott.
Tekst: Ronald Nygård
Statsminister Per Borten instruerer dronning Elisabeth i boccia i hagen på Bortn i Flå. Til høyre kong Olav. (Foto: NTBScanpix).
Prestegårdslåna
LITT OM OG FRA PRESTEGÅRDSLÅNA I MELHUS
For tre hundre år siden, i 1719 var endelig den store nordiske krig over – ihvertfall i Trøndelag. Det hadde vært tunge, vonde tider for mange, slik det er i krig. Særlig de siste månedene var harde for folk i Melhus. General Armfelt fra Sverige og tusenvis av soldater hadde ikke greid å ta Trondheim. I november 1718 slo de seg ned i Melhus og bygdene omkring. De hadde ikke med seg nok mat og klær. Soldatene og offisererne tok fra vanlig folk – kuer, griser, sauer, hester, korn, klær og ved til oppvarming. Hver gård i Melhus ble hardt rammet. I gamle dokumenter kan man se hvor mye som ble tatt fra de forskjellige gårdene. General Armfelt tok inn på den nedslitte prestegården. Like før jul 1718 dro han og soldatene videre til Haltdalen og deretter tilbake til Sverige. Mange av dem døde underveis. Det var veldig synd på voksne og barn i bygdene her i Melhus, og det var veldig synd på soldatene.
Melhus prestegård hadde den gangen 17 bygninger med stort og smått. Sognepresten var død. Da krigen var slutt kom en ny prest – trønderen Christen Lyster. I tre år hadde han vært skipsprest i Danmark hos Peter Wessel Tordenskiold. Vet du at det er skrevet en sang – som ofte ble sunget i gamle dager – om Tordenskiold? Og vet du hvor han vokste opp? Det er en kjent gård på Lade. Da presten Lyster kom til Melhus var bygningene på gården nedslitte. Han bygde derfor ny bolig – den midtre delen av Prestegårdslåna som står den dag i dag, fire rom i første etasje, fire rom i andre etasje og et stort kjellerrom. Den eldste delen av Prestegårdslåna er altså tre hundre år gammel. Prestegårdslåna er ei trønderlån. Ordet «lån» har vi i engelsk lane og nederlandsk laan. Det betyr noe som er langt og ganske smalt. Trønderlån er typisk bolighus på gårder i Trøndelag. Når man trengte flere rom, bygget man bare på i begge ender, eller i den ene enden. Så kunne låna bli veldig lang, etterhvert. Prestegårdslåna ble til slutt 37 meter lang. Men det finnes minst ei enda lenger trønderlån i Melhus. Se deg omkring – kan du se noen trønderlåner? Kanskje du eller noen du kjenner bor du i ei trønderlån? Christen Lyster og hans familie var de første som bodde i Prestegårdslåna. Det har bodd 21 prestefamilier med tjenestefolk i Låna fra 1720-tallet til 1961. Tre andre familier bodde i Låna etterpå, den siste flyttet ut i 1984. Prestegården var frem til 1960-tallet en bondegård, med åker og eng og mange dyr – hester, kuer, sauer, griser og høner. Idag er det ingen dyr i fjøs og stall, men om sommeren er det ofte sauer som beiter utenfor hagen, ned mot jernbanen.
For to hundre år siden var Peder Schjelderup Nissen prest her og bodde i Prestegårdslåna. Peder Nissen var veldig snill og dyktig. Han hjalp folk når det var nød og uår, når det ikke ble nok mat på gårdene på grunn av dårlig vær. På den tiden hjalp ofte presten folk i bygda til dyrke poteter. Det var nytt i Norge. Peder Nissen var gift med Bolette, født Musæus. Hun vokste opp på kapellangården i Varmbu. Peder og Bolette fikk ti barn. En av sønnene het Ole Hartvig. Han ble Norges store skolereformator. Ole Hartvig Nissen startet to skoler i Oslo, eller Christiania, som det het den gangen. Den ene er skole fortsatt. Da Peder S. Nissen døde, bare 50 år gammel, ble det sagt at streng orden, gjestfrihet og humanitet preget ham og hele hans hus. Det betyr at han holdt orden og var nøye og flink, at han tok vennlig imot folk og han var menneskelig og god. Det er mange gode etterkommere etter Bolette og Peder Nissen, for eksempel Rikke Nissen, den første lærer i sykepleie i Norge.
For hundre år siden var Anders Hovden prest i Melhus. Også Anders Hovden hadde stor familie. Noen av barnebarna lever fortsatt. Hovden var både prest og forfatter. Han skrev barnebøker, salmer, romaner og dikt. Han var veldig godt likt blant ungdom. På 17. mai synger vi Fagert er landet du oss gav – skrevet av Hovden. Da Hovden kom til Låna med sin store familie i 1910, var huset trekkfullt og kaldt. Det var ikke en eneste ovn i huset, for ovnene tilhørte presten privat. Elektrisk strøm fikk huset i 1914, men strøm ble brukt til lys og ikke til ovner den første tiden. Anders Hovden og han kone Kari var snille, og godt likt. Barna deres lekte mye med andre barn på Søberg. Det er folk i Melhus i dag som husker Anders Hovden, han besøkte Melhus igjen i 1942. Barnebarn av Hovden har gitt møbler, bøker og bilder til Låna. I dag bor det ingen i Prestegårdslåna, men den er et museum og et sted vi kan komme og høre om historien. Både om folkene som har bodd der, om gården og bygningene og fra litt av det som har skjedd på gården og i Melhus i gamle dager. Kulturskolen har elevkonsert i Låna før jul og før sommeren hvert år.
Bilder fra innsiden av Prestegårdslåna.
Istid
Gaula og de sju Nordtømme-terrassene nord for Hovin. Landskapet viser den etappevise landhevningen etter siste istid. Foto: Jon Arne Sæter