Prestegårdslåna

Melhus prestegård hadde den gangen 17 bygninger med stort og smått. Sognepresten var død. Da krigen var slutt kom en ny prest – trønderen Christen Lyster. I tre år hadde han vært skipsprest i Danmark hos Peter Wessel Tordenskiold. Vet du at det er skrevet en sang – som ofte ble sunget i gamle dager – om Tordenskiold? Og vet du hvor han vokste opp? Det er en kjent gård på Lade. Da presten Lyster kom til Melhus var bygningene på gården nedslitte. Han bygde derfor ny bolig – den midtre delen av Prestegårdslåna som står den dag i dag, fire rom i første etasje, fire rom i andre etasje og et stort kjellerrom. Den eldste delen av Prestegårdslåna er altså tre hundre år gammel. Prestegårdslåna er ei trønderlån. Ordet «lån» har vi i engelsk lane og nederlandsk laan. Det betyr noe som er langt og ganske smalt. Trønderlån er typisk bolighus på gårder i Trøndelag. Når man trengte flere rom, bygget man bare på i begge ender, eller i den ene enden. Så kunne låna bli veldig lang, etterhvert. Prestegårdslåna ble til slutt 37 meter lang. Men det finnes minst ei enda lenger trønderlån i Melhus. Se deg omkring – kan du se noen trønderlåner? Kanskje du eller noen du kjenner bor du i ei trønderlån? Christen Lyster og hans familie var de første som bodde i Prestegårdslåna. Det har bodd 21 prestefamilier med tjenestefolk i Låna fra 1720-tallet til 1961. Tre andre familier bodde i Låna etterpå, den siste flyttet ut i 1984. Prestegården var frem til 1960-tallet en bondegård, med åker og eng og mange dyr – hester, kuer, sauer, griser og høner. Idag er det ingen dyr i fjøs og stall, men om sommeren er det ofte sauer som beiter utenfor hagen, ned mot jernbanen.

For to hundre år siden var Peder Schjelderup Nissen prest her og bodde i Prestegårdslåna. Peder Nissen var veldig snill og dyktig. Han hjalp folk når det var nød og uår, når det ikke ble nok mat på gårdene på grunn av dårlig vær. På den tiden hjalp ofte presten folk i bygda til dyrke poteter. Det var nytt i Norge. Peder Nissen var gift med Bolette, født Musæus. Hun vokste opp på kapellangården i Varmbu. Peder og Bolette fikk ti barn. En av sønnene het Ole Hartvig. Han ble Norges store skolereformator. Ole Hartvig Nissen startet to skoler i Oslo, eller Christiania, som det het den gangen. Den ene er skole fortsatt. Da Peder S. Nissen døde, bare 50 år gammel, ble det sagt at streng orden, gjestfrihet og humanitet preget ham og hele hans hus. Det betyr at han holdt orden og var nøye og flink, at han tok vennlig imot folk og han var menneskelig og god. Det er mange gode etterkommere etter Bolette og Peder Nissen, for eksempel Rikke Nissen, den første lærer i sykepleie i Norge.

For hundre år siden var Anders Hovden prest i Melhus. Også Anders Hovden hadde stor familie. Noen av barnebarna lever fortsatt. Hovden var både prest og forfatter. Han skrev barnebøker, salmer, romaner og dikt. Han var veldig godt likt blant ungdom. På 17. mai synger vi Fagert er landet du oss gav – skrevet av Hovden. Da Hovden kom til Låna med sin store familie i 1910, var huset trekkfullt og kaldt. Det var ikke en eneste ovn i huset, for ovnene tilhørte presten privat. Elektrisk strøm fikk huset i 1914, men strøm ble brukt til lys og ikke til ovner den første tiden. Anders Hovden og han kone Kari var snille, og godt likt. Barna deres lekte mye med andre barn på Søberg. Det er folk i Melhus i dag som husker Anders Hovden, han besøkte Melhus igjen i 1942. Barnebarn av Hovden har gitt møbler, bøker og bilder til Låna. I dag bor det ingen i Prestegårdslåna, men den er et museum og et sted vi kan komme og høre om historien. Både om folkene som har bodd der, om gården og bygningene og fra litt av det som har skjedd på gården og i Melhus i gamle dager. Kulturskolen har elevkonsert i Låna før jul og før sommeren hvert år.