Steinalderen
Steinalderen i Norge deles inn i eldre steinalder (10 000–4000 f.Kr.) og yngre steinalder (4000–1800 f.Kr.)
Steinalderen strekker seg over et hav av tid, men merkelig nok er det likevel den delen av Melhushistoria som har etterlatt seg færrest spor i landskapet vi bor i. En gang iblant dukker det tilfeldigvis opp en steingjenstand som gjør oss oppmerksomme på at det har bodd folk her lenge før de første bronsene glitra i sola.
Sommeren 2019 fant laksefiskeren Tom Olav Skarpjordet fra Gudbrandsdalen en snodig stein midt utpå ei elveør i Gaula ved Gyllan lengst sør i Melhus. Han tok med seg steinen hjem og viste den fram til en fylkesarkeolog på Lillehammer. Hun het Torill S. Nygard og hadde vokst opp på Melhus! Torill kunne begeistret fortelle den nysgjerrige finneren at dette var ei såkalt skafthulløks fra slutten av steinalderen. Opprinnelig har et solid treskaft sittet fast i øksehodet. Steinalderøksa har nå kommet tilbake til Trøndelag, men hva kan den si oss om steinaldermenneskene i Melhus? Tom Olav fant øksa i elva tett ved Gyllgrenda. Året før, i 2018, fant arkeologene en del av ei lignende øks under utgravninga like ved, og takket være skikken med at folk leverer inn slike spennende funn til museene, vet vi at det også ble funnet i skafthulløks i ei myr i samme område for over hundre år sia. Det må bety at det har bodd mennesker på denne plassen i tida rundt 2000 f.Kr. Under gravene som ble undersøkt på Gyllan i 2018 dukka det blant annet opp spor etter jordbruk. Kull fra den eldgamle matjorda ble datert til yngre steinalder, så nå vet vi at noen av de tidligste bøndene i Melhus holdt til i de solrike bakkene på Gyllan. Selv om vi ikke har bevis for det enda, tenker vi oss at disse bøndene også hadde kyr og sauer som beita rundt boplassen. Bevisene ligger fremdeles gjemt i jorda!
Vi har mange enkeltfunn fra yngre steinalder i Melhus. Observante folk har for eksempel oppdaga økser på steder som Holem ved Melhus, Bortn ved Ler og på Lyngen ved Lundamo. Andre steder har vi dateringer fra steinalderbøndenes kokegroper, og på Skjerdingstad har arkeologene til og med funnet rester av langhus fra siste del av steinalderen. Felles for alle disse stedene er at de ligger mye høyere enn Gaula slik at elva ikke har fått muligheten til å skylle vekk alle spor. Neste gang du går langs en nypløyd åker med elva på trygg avstand må du følge godt med. Kanskje du er den neste heldige finneren av ei øks eller en pilspiss fra steinalderen?
Tekst: Kjell Andre Brevik
Ressurser:
Norgeshistorie: https://www.norgeshistorie.no/yngre-steinalder/
Dekorasjon og symbolikk på skifergjenstander: https://spormagasin.no/2020/02/dekorasjon-og-symbolikk-pa-skifergjenstander/
Når ble Norge et bondeland? Egentlig? : http://www.norark.no/innsikt/nar-ble-norge-et-bondeland-egentlig/
