Horg Bygdatun og Foss kulturmiljø
Bygdatunet befinner seg tett ved E6 i Fossgrenda øst for Gaulfossen og Hovin. Utgangspunktet for friluftsmuseet er det gamle gardsbruket Fossbakken som ble ervervet av Melhus kommune i 1984 med mål om å etablere et museum for bygninger og gjenstander som representerte bygdene, samt å sikre allmennhetens tilgang til et viktig friluftsområde. Eiendommen tilhører fellesskapet gjennom Melhus kommune. Kommunen tar vare på bygningsmassen og sørger for daglig drift og vedlikehold, men initiativet til dannelsen av et bygdetun kom fra ildsjelene i museumslaget. Styret i sistnevnte er fremdeles involvert i utvikling og bruk av Horg Bygdatun og området for øvrig, i tillegg til at en egen redaksjon gir ut årsskriftet Horgbyggen for å dokumentere kunnskapen om både samlinga og historiene i landskapet. Fra første stund var det fokus på å legge til rette for en natur- og kultursti i tilknytning til bygdetunet. På denne måten kunne små og store tilegne seg kunnskap om både geologi, tradisjonell naturbruk og spor etter tidligere bosetning ved å bevege seg gjennom kulturlandskapet på Foss til fots. Vi lærer mer ved å gå på tur i frisk luft!
Det har etter hvert blitt mer og mer klart at stiene som vi kan følge fra Horg Bygdatun ligger i et helt unikt område med uvanlig mange synlige spor fra forhistorisk tid, f.eks. gravhauger, gamle ferdselsårer og helleristninger. I dag vet vi at Foss er en av de mest omfattende helleristningslokalitetene i Trøndelag og Midt-Norge. Nærmere 50 (!) enkeltfelt med slike forhistoriske figurer er kjent. De mange kulturminnene forteller oss blant annet at Foss har vært et sentralt sted allerede i bronsealderen (1800-500 f.Kr). Trolig var det mye trafikk langs det vi omtaler som «kulturstien» allerede for 2500-3000 år sia! Tidligere gikk det også en «kunnskapssti» langs den gamle jernbanelinja i Gaulfossen, men etter mange ras er denne lagt ned inntil videre. Det er fortsatt mulig å besøke fossejuvet som har vært en kanal for Gaula helt sia siste istid. Våren 2018 ble det oppdaga helleristninger like ved kanten av fossen. Disse kan dateres til yngre bronsealder (1100-500 f.Kr.) og viser at Gaulfossen har vært et hellig og kraftfullt sted blant folket i området.
Tekst: Kjell Andre Brevik
