Vertshuset Høvdingen
Vertshuset Høvdingen
Omkring 1915 kom svensken Karl Petter Gustafsson til Norge. Han var ullspinner. Han etablerte seg på Rønningen i Melhus, der han kjøpte et uthus. Huset han holdt til i brant 1918. Gustafsson bygde senere nytt spinneri på tomt fra Melhusgården, denne gang i mur. Her var Melhus Ullspinneri i virksomhet til 1939. De vanskelige trettiåra gjorde at Gustafsson måtte innstille virksomheten. Huset ble da ei tid brukt som mjøllager, inntil tyskerne kom og la beslag på bygget. Etter krigen fortsatte ullspinneriet å være i Forsvarets eie, som en del av Melhus leir. På 1970-tallet ble de militære aktivitetene konsentrert til austsida av E6. Ullspinneriet ble solgt til Willy Fjorden og Rolf Evjen, som renoverte huset for å bruke det til restaurant og selskapslokaler. Etter en navnekonkurranse ble stedet nå kalt Vertshuset Høvdingen. Høvding-navnet er etter sagaens mektige melhusbygger, som f. eks. Asbjørn av Medalhus og Einar Tambarskjelve.
Karl Petter Gustafsson kom fra sørlige Sverige. Han bygde ullspinneriet i en arkitektur han kjente fra sine heimtrakter, i en dansk-svensk stil. Derfor hadde huset det karakteristiske store og skrå taket, slik at veggene på langsidene av huset bare når en etasje opp, enda huset var i to etasjer. Byggestilen har senere smittet over på Melhus skysstasjon, der en har tatt igjen noe av trekkene fra Vertshuset Høvdingen, som ble bygd som ullspinneri i 1920. Huset ble revet i 2013.
Tekst: Åsmund Snøfugl
Hølonda landbruksmuseum
Hølonda landbruksmuseum
Hølonda Landbruksmuseum ligger på Gåsbakken på Hølonda. Her er det ei stor samling med landbruksredskaper og flere meget gamle traktorer, og en lokomobil i full stand.
Herfra er det et kvarters gange etter en sti opp til vasskverna i Oksfallet i Brennbekken.
Kilde: Melhus historielag
Dampmaskin på Hølonda landbruksmuseum. Foto: Trønderbladet
Hølonda skimuseum
Hølonda skimuseum
Hølonda skimuseum er i gamle Gåsbakken skole. Det er det en samling ski, staver og bindinger som viser skihistoriens utvikling fra 1800-tallet og fram til i dag. Blant annet er det ei samling av skiene til Oddvar Brå, Toralf Engan, Magnar Estenstad og Svein Lilleberg. Samlingen omfatter også et gammelt klasserom og et heimefrontrom som spesielt tar for seg skibruken til sabotørene av Thamshavnbanen under krigen.
Museet er åpent på forespørsel.
Skimuseet ligger på samme tun som Langås Foto Museum.
Kilde: Melhus historielag
Fotomuseet på Hølonda
Fotomuseet på Hølonda
Harald Langås har samlet på bilder gjennom mange år. Den 17. mai 2008 åpnet han sitt eget fotomuseum på Gåsbakken. Her er det utstilt mange hundre bilder fra Hølonda, Horg, Flå og Melhus. Det eldste er fra 1864. Utstyret fra det gamle mørkerommet på Melhusbladet er også utstilt. Det er også ei samling med ca 200 fotoapparater, de eldste fra omkring 1870, og fram til våre dager.
Kilde: Melhus historielag
Presenteres av Melhus kommune i samarbeid med Medier og kommunikasjon på Tiller videregående skole.
Gudrunhulen
Gudrunhulen
Høsten 1907 ble Flå skueplassen for et drama som ble fulgt med enorm interesse og var samtaleemne over hele landet.
Den fantastiske historien startet i Oslo i august. Ei jente på seks og et halvt år hadde vært savnet fra heimen siden i juni. Akkurat den denne tida var det stor virak omkring en synsk 14-åring fra Singsås. Han mente at noen tatere hadde tatt Gudrun og holdt henne skjult i en hule i fjellet i Flå. Opp til 40 mann ble utover høsten beskjeftiget med å bore i berget omkring hulen. Fra alle kanter strømmet det til folk i hopetall. Etter hvert ebbet aksjonen ut uten resultat.
Berghulen, eller «Gudrunhulen» som den senere ble kalt, er godt synbar den dag i dag. Hulen skal være et gammelt bjørnehi.
Kilde: Melhus historielag
Jarlshola
Jarlshola
Fram til 995 var Håkon Jarl Kyst-Norges hersker. Særlig etter seieren over jomsvikingene i Hjørungavåg var han blitt en populær hersker. Etter hvert ble han mer og mer tyrannisk. Og verst var det at jarlen stadig var etter konene og døtrene til bøndene. Da han en vårdag i 995 kom til Melhus og sendte bud etter kona til storbonden Orm Lyrja på Bunes, gjorde bøndene opprør.
I sør-øst, mot toppen av grustaket på Søberg, kan vi se Jarlsdalen, stedet hvor Håkon jarl først gjemte seg for bøndene
Da Håkon jarl og trellen, Kark, var kommet over elva, gjemte de seg under denne steinhelleren. Herfra dro de videre opp til Rimol, hvor den mektige husfrua Tora, en av Håkon jarls kjærester, bodde. Og der ble Håkon Jarl tatt av dage av sin egen trell.
Kilde: Melhus historielag
Hotell Norge
"Hotell Norge"
«Hotell Norge» er benevnelsen på en liten bygning på 2×2 meter som ligger på Hølonda i Melhus kommune. Bygningen fungerte som skjulested for norske sabotører som utførte aksjoner mot Thamshavnbanen på Orkanger under krigen. Sabotørene Torfinn Bjørnaas, Arne Hægstad og Åsmund Wisløff hadde tilhold her i mai og juni 1944.
Bygningen ble satt opp våren 1944, i et skogsområde en knapp kilometer fra Grønlia gård på Gåsbakken. Tømmer fra et gammelt grisehus på gården ble benyttet som bygningsmateriale. Det var Johan Opland og sønnen Paul i Grønlia som stod for byggingen. De var begge involvert i motstandsarbeidet under krigen. Johan ble arrestert i februar 1945 sammen med en annen hølonding, Ingvald Haugen. Begge ble sendt til Kristiansten festning og fikk der et noe brutalt møte med Rinnan. De ble deretter sendt til Falstad, men satt fri, da den tyske okkupasjonen endte den 8. mai.
Hotell Norge ble gjenoppdaget på starten av 1980-tallet, men var da i en så dårlig forfatning at det ble besluttet å rive restene og gjenreise den med trykkimpregnert materiale. Dette ble gjort på forsommeren 1985, med god hjelp fra ungdomsskoleelever fra Hoeggen ungdomsskole i Trondheim.
Et lokalt museum ble senere reist for å ta vare på arven fra sabotørene.
Kilde: Wikipedia
Av Ezzex – Eget verk, CC BY-SA 4.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=48707173
Hølonda kirke
Hølonda kirke
Den første kirka her på Krokstad ble bygd i 1681, da de to gamle kirkene på Kolbrandstad og Grøtan ble nedlagt. Det er også funnet gravhauger her, så her er det gravlagt hølondinger i tusen år. Denne første kirka brant ned i 1724.
I 1728 sto ei ny kirke ferdig, og den omtales som ei lita langkirke med et lite klokketårn midt på. Da presten Niels Dahl kom til Melhus prestegjeld, mente han at denne kirka var alt for lita for skogbygdene på Hølonda, og han ble pådriver for at det ble bygd ny kirke noen år senere. Denne nåværende kirka sto ferdig i 1848, og ble innviet av biskop Darre. Byggmester var Erik J. Trotland som da var 80 år gammel.
Kilde: Melhus historielag
Melhus kirke
Melhus kirke
Melhus kirke, like sør for Melhus sentrum, kalles også Gauldalskatedralen og har en lang historie som prestegjeldets hovedkirke. Den gamle kirken ble besluttet revet i 1889, og den nye ble innviet i 1892. Det er en korskirke i stein med ca 600 sitteplasser. Kirken ble tegnet av Carl Julius Bergstrøm og har både romanske og gotiske innslag. Altertavlen og prekestolen ble begge laget av Johan Kontrafeier i 1646 og overført fra den gamle kirken. Altertavlen har motiver fra nattverden og oppstandelsen. Døpefonten er i kleberstein og fra 1892. De to kirkeklokkene er fra 1892 og 1899. Det er et Jørgensen-orgel fra 1947.
Ellers er kirken ikke minst kjent for sin malerisamling med portretter av mange prester, hvorav den mest berømte er Petter Dass.
Kilde: Melhus historielag
Horg kirke
Horg kirke
Horg kirke er en laftet korskirke med 700 plasser. Kirken har utvendig panel, og den har et vesttårn som ser ut til å være omgitt av trappehus. Korsarmene er svært nær koret og like høye som hovedskipet. Koret er polygonalt avsluttet og omgitt av sakristier. Den barokke altertavlen er fra 1662. Tavlen har tre bilder i midtfeltene som viser nattverden, korsfestelsen og gravleggelsen. Disse er flankert av utskårne figurer. Aller øverst i midten troner den seirende Kristus med et kors i hånden. Døpefonten ble restaurert i 2007. Av annet gammelt inventar kan nevnes kalk og disk fra 1684, et epitafium, «Kristi preken», fra 1679. De to kirkeklokkene er fra 1766 og 1798, og Bruno Christensen-orgelet fra 1989.
Kilde: Melhus historielag