Flå kirke
Flå kirke
Flå kirke, ei langkirke i stående vekselpanel som ble bygget i år 1794. Før den tid hadde det vært kirker både på Midtflå og Kirkflå. Kirka ligger på Lersbakken like ved E 6. Den har vært påbygd og restaurert flere ganger. I 1870 ble det bygd nytt tårn, og i 1885 var det en omfattende restaurering med nytt golv, nye vinduer, nye benker og veggene ble panelt. I 1930 var det igjen ei restaurering, og nå ble kirka malt innvendig og det ble nytt orgel, og elektrisk lys. I desember 2004 ble et nytt orgel montert, et pipeorgel med 16 stemmer laget av Ryde & Berg Orgelbyggeri AS.
Kilde: Melhus historielag
Kolbrandstad stavkyrkje
Kolbrandstad stavkyrkje
Denne kyrkja vart bygd på dugnad, og eigar er Kolbrandstad stavkyrkjelag. Den vart innvia 9. januar 2000. Stavkyrkja er bygd etter gamal byggeskikk og gamle tekniske løysingar. Det er ikkje spikar i bygningen, unnateke til feste for takspon, og i lysgluggane er det ikkje glas, men svineblærer.
Kyrkja står like ved tufta der den gamle kyrkja sto fram til 1681. Det står ein bauta ved sida av kyrkja som vart reist av Ungdomlaget Framsteg i 1931 til minne om den gamle kyrkja.
Fram til 1681 var det kyrkje både her og på Grøtan, men da vart begge nedlagde og det vart felles kyrkje for hele Hølonda på Krokstad. Kyrkja vert bruka til gudstenester, barnedåp, brudlaup og andre arrangement.
Kilde: Melhus historielag
Lisbeth på Nypan
Hekseprosessene
På 1500- og 1600-tallet brant heksebålene i Europa. I Norge ble omtrent åtte hundre mennesker anklaget for å ha utøvet trolldom, og av disse ble om lag tre hundre henrettet for hekseri.
Lisbet Nypan, eller Elisabeth Pedersdatter Nypan (født ca. 1610, død september 1670) fra Leinstrand, ble dømt til døden for trolldom ved bålbrenning. Lisbet var gift med bonden Ole Nypan, som ble dømt til døden for trolldom samtidig, men han ble halshugd. Dette var antagelig den nest siste heksedommen i Norge hvor dødsstraff ble brukt. Saken mot Lisbet og Ole er en av Norges mest kjente heksesaker, I følge vitneutsagnene hadde Lisbet lenge hatt ry som helbreder. Folk kom ofte til henne med sykdom og lidelser. Lisbet innrømmet i retten at hun hadde brukt Guds navn for å helbrede, men hun hadde aldri brukt evnene sine til å skade noen. Hun mente at hun og mannen var blitt ofre for løgn og sladder.
I 1674 ble «Finn»-Kirsten Iversdatter brent etter en av de verste og mest omfattende trolldomsprosesser som har funnet sted i Trondhjems amt. Som tilnavnet «Finn» tyder på, var Kirsten av samisk herkomst. Hun var en fattig omstreifer som en tid hadde gått rundt i gauldalsbygdene og tigget til seg mat og truet bøndene med ulykke. Da den rettslige granskningen mot henne fant sted i Støren i 1673, ble hun dømt fra livet for unnlatelse av kirkegang samt hor. Etter en tid i fangenskap og tortur tilstår Kirsten å «ha gitt seg til djevelen og øvet trolldoms kunst». Mot slike ugudelige trolldomssynder foreskrev loven bålstraff. Før hun ble henrettet, anga hun over tretti personer fra Gauldalen, Stjørdalen og Trondheim by, både fattige og rike samt fremtredende bønder.
En statue av Lisbet Nypan laget av Steinar Garberg er reist ved Nypan skole på Leinstrand.
Foto: Trønderbladet
Per Borten
Per Borten
Per Borten vokste opp på slektsgården Bortn i Flå i Gauldalen. Han var en av Senterpartiets mest sentrale politikere i annen halvdel av 1900-tallet. Han var samlingspolitiker og samvirkemann, og ledet i seks år Norges første varige samlingsregjering. Høsten 1945 ble Per Borten valgt inn i kommunestyret i Flå med stort stemmetall. Han ble valgt til ordfører, et verv han beholdt til han gikk ut av kommunestyret i 1955. Han kom også inn i fylkestinget i Sør-Trøndelag og satt der til 1950, som formann 1948–49. Høsten 1949 ble han valgt til stortingsrepresentant for Sør-Trøndelag. I 1953 ble han valgt inn i partiets sentralstyre og satt der uavbrutt i 20 år. I årene 1955–67 var han partiets formann. Per Borten ble gjenvalgt til Stortinget ved hvert valg fra 1953 til 1973; i periodene 1961–65 og 1973–77 var han president i Odelstinget. I partiets stortingsgruppe ble han formann 1958 og satt som parlamentarisk leder til 1965 og igjen 1971–73. — Tanken om et nærmere samarbeid mellom partiene i sentrum ble lansert foran stortingsvalget 1961og førte til valgseieren i 1965, som la grunnlaget for Norges første varige samlingsregjering, utgått fra Høyre og de tre sentrumspartiene. Per Borten ble utpekt som statsminister.
Mandag 11. august 1969 kunne statsminister Per Borten ønske Storbritannias dronning Elisabeth II, kong Olav og kronprinsesse Sonja velkommen til gards hjemme i Flå i Sør-Trøndelag. Det var lunsj i bestestua og et slag boccia i hagen. Nokså annerledes enn en regjeringslunsj på Akershus slott.
Tekst: Ronald Nygård
Statsminister Per Borten instruerer dronning Elisabeth i boccia i hagen på Bortn i Flå. Til høyre kong Olav. (Foto: NTBScanpix).
Prestegårdslåna
LITT OM OG FRA PRESTEGÅRDSLÅNA I MELHUS
For tre hundre år siden, i 1719 var endelig den store nordiske krig over – ihvertfall i Trøndelag. Det hadde vært tunge, vonde tider for mange, slik det er i krig. Særlig de siste månedene var harde for folk i Melhus. General Armfelt fra Sverige og tusenvis av soldater hadde ikke greid å ta Trondheim. I november 1718 slo de seg ned i Melhus og bygdene omkring. De hadde ikke med seg nok mat og klær. Soldatene og offisererne tok fra vanlig folk – kuer, griser, sauer, hester, korn, klær og ved til oppvarming. Hver gård i Melhus ble hardt rammet. I gamle dokumenter kan man se hvor mye som ble tatt fra de forskjellige gårdene. General Armfelt tok inn på den nedslitte prestegården. Like før jul 1718 dro han og soldatene videre til Haltdalen og deretter tilbake til Sverige. Mange av dem døde underveis. Det var veldig synd på voksne og barn i bygdene her i Melhus, og det var veldig synd på soldatene.
Melhus prestegård hadde den gangen 17 bygninger med stort og smått. Sognepresten var død. Da krigen var slutt kom en ny prest – trønderen Christen Lyster. I tre år hadde han vært skipsprest i Danmark hos Peter Wessel Tordenskiold. Vet du at det er skrevet en sang – som ofte ble sunget i gamle dager – om Tordenskiold? Og vet du hvor han vokste opp? Det er en kjent gård på Lade. Da presten Lyster kom til Melhus var bygningene på gården nedslitte. Han bygde derfor ny bolig – den midtre delen av Prestegårdslåna som står den dag i dag, fire rom i første etasje, fire rom i andre etasje og et stort kjellerrom. Den eldste delen av Prestegårdslåna er altså tre hundre år gammel. Prestegårdslåna er ei trønderlån. Ordet «lån» har vi i engelsk lane og nederlandsk laan. Det betyr noe som er langt og ganske smalt. Trønderlån er typisk bolighus på gårder i Trøndelag. Når man trengte flere rom, bygget man bare på i begge ender, eller i den ene enden. Så kunne låna bli veldig lang, etterhvert. Prestegårdslåna ble til slutt 37 meter lang. Men det finnes minst ei enda lenger trønderlån i Melhus. Se deg omkring – kan du se noen trønderlåner? Kanskje du eller noen du kjenner bor du i ei trønderlån? Christen Lyster og hans familie var de første som bodde i Prestegårdslåna. Det har bodd 21 prestefamilier med tjenestefolk i Låna fra 1720-tallet til 1961. Tre andre familier bodde i Låna etterpå, den siste flyttet ut i 1984. Prestegården var frem til 1960-tallet en bondegård, med åker og eng og mange dyr – hester, kuer, sauer, griser og høner. Idag er det ingen dyr i fjøs og stall, men om sommeren er det ofte sauer som beiter utenfor hagen, ned mot jernbanen.
For to hundre år siden var Peder Schjelderup Nissen prest her og bodde i Prestegårdslåna. Peder Nissen var veldig snill og dyktig. Han hjalp folk når det var nød og uår, når det ikke ble nok mat på gårdene på grunn av dårlig vær. På den tiden hjalp ofte presten folk i bygda til dyrke poteter. Det var nytt i Norge. Peder Nissen var gift med Bolette, født Musæus. Hun vokste opp på kapellangården i Varmbu. Peder og Bolette fikk ti barn. En av sønnene het Ole Hartvig. Han ble Norges store skolereformator. Ole Hartvig Nissen startet to skoler i Oslo, eller Christiania, som det het den gangen. Den ene er skole fortsatt. Da Peder S. Nissen døde, bare 50 år gammel, ble det sagt at streng orden, gjestfrihet og humanitet preget ham og hele hans hus. Det betyr at han holdt orden og var nøye og flink, at han tok vennlig imot folk og han var menneskelig og god. Det er mange gode etterkommere etter Bolette og Peder Nissen, for eksempel Rikke Nissen, den første lærer i sykepleie i Norge.
For hundre år siden var Anders Hovden prest i Melhus. Også Anders Hovden hadde stor familie. Noen av barnebarna lever fortsatt. Hovden var både prest og forfatter. Han skrev barnebøker, salmer, romaner og dikt. Han var veldig godt likt blant ungdom. På 17. mai synger vi Fagert er landet du oss gav – skrevet av Hovden. Da Hovden kom til Låna med sin store familie i 1910, var huset trekkfullt og kaldt. Det var ikke en eneste ovn i huset, for ovnene tilhørte presten privat. Elektrisk strøm fikk huset i 1914, men strøm ble brukt til lys og ikke til ovner den første tiden. Anders Hovden og han kone Kari var snille, og godt likt. Barna deres lekte mye med andre barn på Søberg. Det er folk i Melhus i dag som husker Anders Hovden, han besøkte Melhus igjen i 1942. Barnebarn av Hovden har gitt møbler, bøker og bilder til Låna. I dag bor det ingen i Prestegårdslåna, men den er et museum og et sted vi kan komme og høre om historien. Både om folkene som har bodd der, om gården og bygningene og fra litt av det som har skjedd på gården og i Melhus i gamle dager. Kulturskolen har elevkonsert i Låna før jul og før sommeren hvert år.
Bilder fra innsiden av Prestegårdslåna.
Istid
Gaula og de sju Nordtømme-terrassene nord for Hovin. Landskapet viser den etappevise landhevningen etter siste istid. Foto: Jon Arne Sæter
Gauldalsraset
Gauldalsraset
Fra seinmiddelalderen kjenner vi norgeshistoriens største naturkatastrofe, Gauldalsraset (Kvasshyllraset) i 1345, nedtegnet tre år senere i de islandske Skålholdtannalene. Den omkring 20 meter høge flodbølgen raserte flere gårder og kirker og tok livet av rundt 500 mennesker. Fra seinmiddelalderen finner vi også spor etter ødegårder og avfolkning som resultat av svartedauden.
Gauldalsraset var et sand- og grusras ved Haga gård, nord for Støren. Raset demte opp Gaula og dannet en innsjø som strakte seg 14 kilometer opp i dalen til Bones. Oppover dalen ble 25 gårder oversvømt og helt ødelagt. Til slutt raste demningen som må ha vært mellom 30 m og 40 m høy og store mengder løsmasser og vann oversvømte dalen helt ned til Melhus. Over 50 gårder og sju kirker skal ha blitt ødelagt av raset og oversvømmelsen, og over 500 mennesker omkom.
Hvorfor så mange omkom kan kanskje settes i sammenheng med at det var midt i en pilegrimsferd. En av de eldste kildene nevner faktisk at det var om lag 250 veifarende og over 250 fastboende som mistet livet i raset. Hele dalen fra Bones langt opp i dalen og helt ned til Melhus var ødelagt, hovedsakelig på grunn av flommen etter at demningen brast.
Tekst: Ronald Nygård
Bildet er tatt der man regner med at rasdemningen lå. Vi ser oppover dalen, altså mot det området som ble neddemt. Foto: Jon Solem.
Kart over Gauldalsskredet fra boka «Lerfaldet i Guldalen i 1345» av Helland, Amund og utgitt av Cammermeyer 1895.