De viktige slåttemyrene
Slåttemyrer i Melhus kommune
Melhus kommune har, som de fleste kommunene i Midt-Norge, store arealer med myr. I 2010 utgjorde myr om lag 16 % av landarealet (Statens kartverk 2010). En betydelig andel av dette har vært brukt som slåttemyr i det tradisjonelle jordbruket, da man var avhengig av utmarksslåtten for å skaffe nok vinterfôr til husdyra.
Slåttemyrer
Rike og ekstremrike myrer er særlig produktive, og med en stor andel urter ga dette godt fôr. Utmarksslåtten var størst på slutten av 1800-tallet.. I Melhus kommune er det dessuten store arealer med rik berggrunn som gir grunnlag for rik myrvegetasjon. Det er derfor sannsynlig at det på det meste har vært flere km² med rike slåttemyrer i kommunen.
Svært viktige lokaliteter
Blant de kartlagte slåttemyrlokalitetene er tre vurdert som svært viktige. Dette er Megardsslættet og Myrer ved Blåkkåtjønna på Skognakjølen, og Langmyra i Flåmarka. Alle disse har store arealer med rik- og ekstremrik myrvegetasjon. I alle tre lokalitetene er det dokumentert utstrakt bruk som slåttemyr, de inneholder betydelige arealer med ekstremrik myrvegetasjon og i alle er det funnet en rødlista karplante, brunskjene (Schoenus ferrugineus NT). Langmyra i Flåmarka skiller seg fra de to andre ved at den er noe påvirka av inngrep, bl.a. grøfting. Lokalitetene på Skognakjølen må ses i sammenheng med slåttemyrområder i Skaun, og sammen med disse utgjør området et regionalt viktig slåttemyrområde.
Slåttemyrer i Melhus
Megardsslættet (øverst), Myrer ved Blåkkåtjønna (midten) og Langmyra (nederst) er vurdert som svært viktige (A) lokaliteter av slåttemyr i Melhus kommune etter kartlegginga i 2011 og 2012. Foto: D.-I. Øien 13.07.2011 (øverst), 03.08.2011 (midten) og 13.08.2012 (nederst).
Da Melhus mistet Nidelva
Da Nidelven skiftet elveløp
Trongfossen er et elvegjel i Nidelva i Trondheim kommune, Trøndelag. Elvegjelet er 56 meter dypt, og dermed Norges dypeste. Under ra-tiden (i yngre dryas, om lag 12 800–11 700 år siden) ble det dannet en endemorene (på 227 moh.) som gjorde at Nidelvas naturlige løp ble forflyttet fra Kaldvelldalen og inn gjennom Trongfossen.
Trongfossen er et dypt elvegjel i Nidelva i Trondheim, og ligger ca. 1,4 km nedenfor elvas begynnelse i Bjørsjøen. Før kraftutbygginga i Nidelva og byggingen av Hyttfossen dam, var dette gjelet en foss, og under flom kunne høydeforskjellen være ganske høy ovenfor og nedenfor. Også under den hittil siste, store flommen, i 1976 var høydeforskjellen rundt 5 meter, og takket være Trongfossen, som effektivt bremset de store vannmassene, ble nok flommen langt mindre i Trondheim enn den ellers ville ha blitt.
I geologisk målestokk er ikke Trongfossen spesielt gammel, da den ble dannet for ca. 10 000 år siden. Før det gikk «Nidelva» rett vestover og gikk sammen med Gaula ved Ler. På den tiden var isen etter siste istid i ferd med å trekke seg tilbake, og det ble lagt opp en stor israndterrasse omtrent fra der hvor kommunegrensa i dag går mellom Klæbu og Melhus, og ut til Fremo. Denne israndterrassen stoppet vannet, og dermed måtte det finne et nytt løp, og det brøt da igjennom fjellet og dannet Trongfossen, og deretter ble Nidelva slik vi kjenner den i dag, til. Dersom en står på Trongfossbrua og ser oppover Trongfossen, ser en tydelige spor etter store jettegryter, og en kan levende tenke seg hvilke krefter som har vært på ferde. I og med at Trongfossen har vært så sentral i dannelsen av landskapet i Klæbu, er det også naturlig at det er nettopp Trongfossen som var motivet i Klæbus kommunevåpen.
Kilder:
Wikipedia om Trongfossen
Mæhre, Erlend: Trongfossen i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 21. november 2020 fra https://snl.no/Trongfossen
Landbruksnæringen i Melhus
Bondelagene i Melhus
Her kommer bondelagene i Melhus sin egen presentasjon av kommunens landbruksnæring. Omtalen er fra 2016.
Nøkkeltall for Melhus 2016:
- 266 aktive gårdsbruk med 69 000 dekar produktivt jordbruksareal.
- 34 400 dekar korn
- 600 dekar potet fordelt på 15 produsenter
- 1 190 melkekyr fordelt på 48 melkebruk
- 640 ammekyr og 3 160 øvrige storfe (okser, kviger og kalver)
- 1 570 vinterforet sau + 2 400 lam
- 170 griser
- 23 000 verpehøner
- 3 220 000 kyllinger og 30 000 kalkuner
- 140 dekar grønnsaker på friland
- 750 revetisper, 230 hester og 230 bikuber
- 2 godkjente Inn på tunet-gårder
I Melhus produseres det hvert år:
Ca. 12 000 tonn korn
- Dette kan brødfø 160 000 personer i året.
Ca. 1 200 tonn poteter
- Et års forbruk til ca. 20 000 personer
Ca. 8 460 000 liter melk.
- Et års forbruk til ca. 92 000 personer.
Ca. 510 tonn med storfekjøtt.
- Et års forbruk til ca. 27 400 personer
Ca. 40 tonn svinekjøtt.
- Et års forbruk til ca. 1 500 personer.
Ca. 50 tonn lammekjøtt
- Et års forbruk til ca. 10 000 personer.
Ca. 3 760 tonn fjørfekjøtt
- Et års forbruk til ca. 215 000 personer
Ca. 460 tonn egg
- Et års forbruk til ca. 39 000 personer
Sysselsettingstall for landbruket i Melhus:
- Landbruket i Melhus sysselsetter ca. 290 årsverk direkte i sin
3,7 % av befolkningen i Melhus er sysselsatt direkte i landbruket. Selv for en bynær kommune som Melhus er dette et viktig bidrag til sysselsettingen.
- Landbruket i Melhus bidrar med sysselsetting av ca. 665 personer.
Landbruksproduksjonen i Melhus krever stor innsats av leverandører og videreforedlingsbedrifter. Dette foregår hovedsakelig i regionen og en nedbygging av landbruket vil få betydelige konsekvenser også utenfor landbruket.
- Landbruket i Melhus omsetter mat for ca. 168 mill. kroner i året.
- Samlet omsetningen i regionen som følge av dette utgjør ca. 370 kroner årlig.
Den økte omsetningen hos underleverandørene og foredlingsindustrien samt den økte kjøpekraft hos ansatte og eiere tilsier at vi kan gange landbruksproduksjonen med 2,25 for å beskrive disse ringvirkningene.
- Landbruket i Melhus mottar ca. 64 mill. i støtte for denne produksjonen.
Dette viser at landbruksstøtten ikke bare støtter bøndene men også industrien, næringslivet og lokalsamfunnene i Trøndelag.
- Landbruket i Melhus kjøper arbeidskraft, varer og tjenester i distriktet for ca. 107 mill. kroner.
Tall fra Totalkalkylen for Landbruket (NILF 2012) og rapport ”Verdiskaping og sysselsetting i landbruket i Trøndelag ” (TFoU 2009)
Miljø og kulturlandskap
Melhus preges av et kulturlandskap med aktivt jordbruk som vil påvirkes sterkt ved en nedbygging av landbruket. Nedbygging av landbruket med påfølgende gjengroing vil endre oppfatningen av Melhus som en pen velstelt landbrukskommune med matproduksjon.
Landbruk
Melhus kommune er arealmessig den største jordbrukskommunen i gamle Sør-Trøndelag. Vel halvparten av totalarealet på 70 000 da benyttes til kornproduksjon. Om lag 1000 dekar nyttes til potetproduksjon, mens resten er gras til eng og beite og grønnfor.
Økologisk melk
Kommunen har også et betydelig innslag av økologisk landbruk og er den kommunen i Norge som produserer mest økologisk melk. 8 melkebruk leverer økologisk melk.
Inn på tunet
To gårder i Melhus er godkjente Inn på tunet-gårder. Se www.matmerk.no
Skogbruk
Melhus kommune er en landbrukskommune med relativt store skogressurser etter sørtrønderske forhold. Nesten 9 % av fylkets totale produktive skogareal ligger i kommunen. Skogbruket er vesentlig gardsskoger, og det er ca. 650 eiendommer i kommunen. De største eiendommene er representert ved Horg Østre Bygdeallmenning og Statskog. Den gjennomsnittlige størrelsen på skogeiendommene i Melhus er ca. 500 dekar.
Produktivt skogareal 313.000 dekar
Årlig tilvekst 60.000 m3
Årlig balansekvantum for salg 40.000 m3
Dette representerer en omsetning av tømmer på ca. 14 mill. kroner som er råstoff til treforedlingsindustrien.
Kilde: Melhus Bondelag og Hølonda Bondelag
Tysk storby på Øysand - Nordstern
Tysk storby planlagt på Øysand
Øysand leir i Melhus sørvest for Trondheim var planlagt som den tyske marinens hovedbase i Nord-Europa, men ble ikke fullført. Av de opprinnelige ti leirene er det kun en sanitetsleir og rester av flystripen og et par av hangarene tilbake. Bygningene er i fredningsklasse og ble solgt med bevaringsklausul. Bygningene ble bygget som gårdstun av kamuflasjehensyn.
Nordstern (tysk for «Nordstjerne»), i ettertid også gitt navnet Neu-Drontheim (norsk:«Ny-Trondheim»), var en ny storby som de tyske okkupantene planla å anlegge på Øysand utenfor Trondheim under andre verdenskrig.
De tyske luftangrepene mot Storbritannia i 1941 ble aldri vellykkede, og dette kan ha dannet bakgrunnen for at tyskerne ønsket en marinehavn i Trondheimsfjorden, da den tyske planleggingen bygget på at øyriket måtte stå til havs. Derfor ble Norge og Trondheim oppgradert til strategisk viktige steder i planene om å ta kontroll over hele Europa.
I tillegg til å være en viktig havn under harde kamper mot britene, ville Trøndelag være gunstig når det gjaldt aktiviteter lenger ute i Atlanterhavet. Fra Midt-Norge kunne store tyske fartøy dra på tokt for å forstyrre, eller aller helst tilintetgjøre, handelsforbindelsene til de allierte. Dette ble sterkt støttet av storadmiralene Erich Raeder og Karl Dönitz.
Hitler antydet tidlig at «den store marinehavnen nødvendiggjorde snarlig anlegging av en by i umiddelbar nærhet»: Neu-Drontheim – Nye Trondheim. Og den nye byen skulle ikke være noe lite tettsted; den nye trønderske byen skulle fra første dag av ha 250-300 000 innbyggere.[4] Hitler hevdet at den nye byen skulle bli «et tysk Singapore», og slik ikke være en del av Norge, men direkte styrt fra Tyskland.
Generalbyggeinspektør Albert Speer slår fast at Trondheim var «av marineledelsen utsett som fremtidens største tyske krigshavn» på grunn av «den gunstig strategiske beliggenhet». Videre kan man lese at «på initiativ av admiral Karl Dönitz og storadmiral Erich Raeder avanserte Trondheimsprosjektet snart til et av Hitlers favoriserte forehavender og ble stilt opp i hans modellhall i Berlin». Senere uttalelser fra Hitler tyder på at han studerte modellen nøye.
Under krigen ble bare basen for undervannsbåter, Dora, realisert.
Planleggingen av Nordstern var viktig for Hitler, som hadde store planer for havnebyen. «Den med 300 000 innbyggere forutsette flåtebase skulle etter Hitlers ord degradere Singapore til ‘en barnelek’ (ein Kinderspiel) i sammenligning», skriver Albert Speer. Der Führer hadde videre bestemt at byen skulle «innlemmes i det tyske riket». Med andre ord skulle Nordstern nærmest bli en tysk koloni bebodd av tyskere. Dette lignet på planene man hadde for byer i Sovjetunionen, hvor tidligere frontsoldater, såkalte «Wehrbauer», med familier skulle bosette seg. Under Nürnberg-prosessen ble dette bekreftet. Da kom det fram at Hitler hadde hatt til hensikt å beholde en del større havnebyer som isolerte tyske baser etter krigen, deriblant Brest i Frankrike og Trondheim i Norge.
Kilder:
Wikipedia om «Nordstern»
Forsvarsbygg om Øysand leir
Melhus-statistikk
Fakta om Melhus
Statistisk sentralbyrå samler inn statistikk fra norske kommuner. Ved å trykke på lenken helt nederst finner du flere nøkkeltall om Melhus kommune. Her er noen utdrag.
? Arealbruk
-
- 4,56 % av kommunens areal er dekket av veier
- 1,97 % av kommunens areal er dekket av boliger
- 423 km2 er dekket av skog
- 73 km2 er dekket av jordbruksareal
- 41 km2 er ferskvann
- 84 km 2 er våtmark
- 48 km2 er åpen fastmark
? Folketall 2020:
-
- 16 838 innbyggere derav følgende med innvandrerbakgrunn:
- 339 fra Polen
- 189 fra Litauen
- 77 fra Filipinene
- 64 Fra Eritrea
- 50 fra Sverige
- 16 838 innbyggere derav følgende med innvandrerbakgrunn:
- 63 % av innbyggerne bor i tettsted
- 5 439 personer pendler til jobb i annen kommune
? Boliger
-
- 4 960 eneboliger
- 629 leiligheter
- 1 024 Hytter
- 15,5 % bor på en landbrukseiendom
- 6,8 % bor trangt
? Kulturtilbud i kommunen
-
- 31 620 bøker ble utlånt av Melhus bibliotek
- 23,4 % av barn og ungdom går i kulturskolen
- 34,9 personer er det i snitt på kinoforestillingene på rådhuset
? Transport
-
- 5 243 dieselbiler holder til i kommunen
- 3 242 bensinbiler holder til i kommunen
- 1 037 el-biler holder til i kommunen
- 36,2 % av skoleelevene tar skolebuss
Skredhistorie
Skredhistorie
Melhus i Sør-Trøndelag er et av mange områder som opp gjennom historien har vært rystet av en rekke dramatiske leirskred. Både sør, vest og nord for bygdas sentrum er det påvist svært store groper og tykke lag av skredmasser etter det som må ha vært enorme, og ganske sikkert dødelige, kvikkleireskred.
Naturens dynamitt – Kvikkleire
Kvikkleire kan finnes i områder med marin leire. De enorme leirmengdene i Trøndelag skyldes at områdene ved slutten av siste istid for 11-12.000 år siden var fjordarmer hvor partikler fra breslammet sank til bunns og dannet tykke leirlag.
Landhevingen etter siste istid førte til at gammel fjordbunn ble tørt land. Det høyeste havnivået fra perioden med issmelting (marin grense) ligger i dag cirka 175 meter over havet i Melhus.
Elvene grov seg ned i de tørrlagte fjordbunnene og dannet bratte leirskråninger. Over tid har ferskt grunnvann mange steder erstattet det salte porevannet som bandt leira sammen. Dermed ble det dannet kvikkleire. Kvikkleire, i kombinasjon med høye skråninger og elvenes graving ved foten av skråningene, er naturens dynamitt.
Det kan ha gått mange år mellom hvert større leirskred i disse områdene. Likevel er leirskred i geologisk sammenheng å betrakte som en aktiv, landskapsdannende prosess. I dag sikres det langt bedre mot slike katastrofer: Kvikkleireområdene blir kartlagt og det kan settes inn tiltak på de rette stedene. Les mer på skrednett.no
Mest skredhistorie
Funnene viser at hele den brede dalbunnen fra Melhus, forbi Rødde og nordover mot de lave slettende ved Øysand, nær utløpet av elva Gaula, kan være et av leirområdene i landet med mest skredhistorie. Ved Melhus har vegbyggingen nå gjort det mulig å datere to av skredene til middelalderen, til henholdsvis 1200- og 1300-tallet. – Vest for Melhus sentrum ser vi et eldre spor etter et av landets største skred ved Voll. Gropa er opptil 40 meter dyp og her raste det, antagelig for noen tusen år siden, ut et volum som tilsvarer det mer kjente Verdalsraset i 1893, forteller Sveian. Verdalsraset i Nord-Trøndelag inneholdt 55 millioner kubikkmeter masse og tok med seg 116 mennesker i døden.
Spor etter mennesker
Like sør for Melhus sentrum viser dateringer av osp og plantefrø at krattskogen på elveslettene ble begravd av skredmasser som kom sigende inn fra en nordlig eller nordvestlig kant en gang mellom år 1285 og 1400. Her har arkeologer fra NTNU i tillegg funnet en branngrav fra 800-tallet og andre spor etter mennesker. Det er åpenbart at folk hadde hatt tilhold langs elva før skredet kom. –
Denne hendelsen er av omtrent samme alder som flomkatastrofen i Gauldalen i 1345. Her omkom anslagsvis 500 mennesker etter at et skred ved Haga, lenger sør i dalen, hadde demt opp elva. Gigantflommen kan samtidig ha trigget eller utløst flere etterskred på sin veg nordover, men det er vanskelig å si med sikkerhet om det var en direkte sammenheng, forteller geologene.
Kilde: Norges geologiske undersøkelse
Melhus kommune - kort fortalt
En kort info om Melhus kommune
Melhus er en kommune i Trøndelag fylke. Melhus ligger sør for Trondheim og omfatter de nederste 30 kilometer av Gauldalen med skogtraktene på begge sider. Kommunen ble opprettet i 1964 ved sammenslutning av de tidligere kommunene Hølonda, Horg, Flå og Melhus, samt et par gårder i Buvik kommune.
Melhus ligger i den fruktbare nedre delen av Gauldalen, med kort veg til Trondheim.
Berggrunnen består av sterkt omvandlede kambrosiluriske bergarter (grønnskifer, gneis og konglomerater) med en del inntrengte bergarter.
Vest for dalen når toppene opp til noe over 600 meter over havet, mens østsiden ligger noe høyere, og høyest når Reinsfjellet på grensen mot Selbu (929 meter over havet). Bare i dette området ligger sammenhengende arealer over skoggrensen.
Dalen er vid og flat med marine avsetninger av leire og sand i dalbotnen og dalsidene. Løsavsetningene er til dels oppskåret av bekkedaler som er utsatt for leirras.
Bosetningen ligger for det meste i dalen langs elva Gaula. Bosetningen er særlig tett nord i kommunen, med tettstedet og administrasjonssenteret Melhus. Sørover i dalen, langs E6 og jernbanen, ligger flere tettsteder og bygdesentra, Kvål, Ler, Lundamo og Hovin.
Tettstedene Gåsbakken og Korsvegen ligger lenger vest i kommunen, i de høyereliggende skogtraktene i tidligere Hølonda kommune.
Melhus tilhører de fruktbare flatbygdene ved Trondheimsfjorden. Kommunen har det sjette største jordbruksarealet av fylkets kommuner (pr 2018), og er den femte største på korndyrking. Hovedvekten ligger på korn, men det er også en god del husdyrhold. Melhus er den tredje største skogbrukskommunen i Trøndelag, etter Steinkjer og Orkland. Her ble det i perioden 2009–2018 gjennomsnittlig avvirket 41 700 kubikkmeter tømmer årlig.
Landbruket har gitt grunnlaget for næringsmiddel-, møbel- og trevareindustri.
Melhus er en relativt liten kraftkommune, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 322 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er fem kraftverk i kommunen, største fallhøyde er 50 meter. Kraftverkene med høyest snittproduksjon er Sokna kraftverk (i drift fra 1964) og Håen kraftverk (1966).
Delområder og grunnkretser i Melhus
For statistiske formål er Melhus kommune (per 2016) inndelt i sju delområder med til sammen 53 grunnkretser:
- Melhus vest: Øysanden, Øyås, Varmbo, Sentrum vest, Romol, Gimse, Brekktrøa, Vollmarka, Løkkehaugen, Kottum, Hollum
- Melhus øst: Rødde, Lerli, Skottvoll, Høyeggen, Løvset, Sentrum øst, Rye, Søberg, Vassfjellet
- Kvål: Skjerdingstad, Kvål, Kvålslykkja, Kregnes, Langdalen
- Ler: Flå, Ler, Dal, Bøland, Flåmarka
- Lundamo: Løhre, Lundadalen, Lundamo sentrum, Leirtaket, Lyngen, Røskaft, Valdum, Håen, Ringveåsen
- Hovin: Foss, Hovinåsen, Hovin, Krogstad, Tømmessletta, Tømmesdalen, Sæterdalen, Horgmarka
- Hølonda: Eid, Eidsåsen, Gaustad, Krogstad, Trotland, Jåren
I Melhus ligger flere kjente sagagårder, blant annet Einar Tambarskjelves Gimsar (Gimsan), Gudrun Lundesols Lunde og Toras Romol (Rimul), hvor Håkon jarl ifølge sagaen ble drept av trellen Tormod Kark i 995.
Gaulosen
Elvedeltaet Gaulosen
Gaulosen er en arm av Trondheimsfjorden i Trøndelag. Byneset i Trondheim kommune ligger nord for Gaulosen, og Børsa og Buvika i Skaun kommune ligger på sørsida. Lengst inn i fjorden ligger Øysand som tilhører Melhus kommune. Ved Viggja i Skaun kommune møtes Gaulosen, Orkdalsfjorden og Korsfjorden. Elva Gaula danner et delta der den renner ut i Gaulosen på grensa mellom Melhus og Trondheim.
Dette er det eneste større elvedeltaet i Sør-Norge som ikke er berørt av oppfyllinger, og tatt i bruk til industriområde, flyplass eller lignende. Det har likevel ikke manglet på planer gjennom tida for å utnytte området. Under andre verdenskrig tenkte tyskerne å bygge en stor by, Neu-Drontheim, på Øysand og i nabobygda Leinstrand. En kan fortsatt se restene av en påbegynt ubåthavn i Buvikberga mellom Øysand og Buvika. Det finnes nå fire naturreservater, og et landskapsvernområde her.
Gaulosen naturreservat og landskapsvernområde er et Ramsar-område og ligger i elvemunningen. Det omfatter store mudderområder som tørrlegges ved fjære sjø. Lengst ut ligger øya Storøra med sparsom vegetasjon, og en stor koloni hettemåke. Her hender det også at dvergmåke dukker opp. På Øysand-sida av deltaet ligger en stor strandeng. Gaulosen er den mest kjente fuglelokaliteten ved Trondheim. Her kan en hele året, men spesielt i trekktidene, se store mengder gjess, ender og vadefugler.
Et stykke opp i elva ligger Leinøra naturreservat. Her vokser en tett skog av tindved, som blir uvanlig høy i dette området. Humle klatrer opp i tindveden, og gir et jungellignende preg. Lengst inn på Leinøra ser en neste trinn i suksesjonen, der gråor og alm skygger ut tindveden.
Videre oppover Gaula ligger interessante områder som ikke er fredet. Her finnes det grusører med blant annet klåved, tindved og setermjelt. På disse grusørene kan en se dverglo. Langs elva finnes også gråor-heggskoger der en kan finne gul frøstjerne og slyngsøtvier.
Utenfor Buvika, på sørsida av Gaulosen, ligger Buvikfjæra. Her overvintrer mange ender og kanadagjess. I forbindelse med bygging av ny E39, var det aktuelt å legge vegen på fylling i denne fjæra. Det ble i stedet valgt å bygge vegen lenger opp i Buvika, men det var nødvendig å legge en motfylling i fjæra på grunn av de dårlige grunnforholdene.
I sørvendte lier nord for Gaulosen ligger Apoteket naturreservat og Lauglolia og Sundsberga naturreservat. Disse områdene er fredet på grunn av varmekjær løvskog, og en artsrik flora av urter. Lauglolia er en av de få steder i Trøndelag der spettmeis forekommer. Her kan en også finne kjernebiter og bøksanger.