Jarlshola
Jarlshola
Fram til 995 var Håkon Jarl Kyst-Norges hersker. Særlig etter seieren over jomsvikingene i Hjørungavåg var han blitt en populær hersker. Etter hvert ble han mer og mer tyrannisk. Og verst var det at jarlen stadig var etter konene og døtrene til bøndene. Da han en vårdag i 995 kom til Melhus og sendte bud etter kona til storbonden Orm Lyrja på Bunes, gjorde bøndene opprør.
I sør-øst, mot toppen av grustaket på Søberg, kan vi se Jarlsdalen, stedet hvor Håkon jarl først gjemte seg for bøndene
Da Håkon jarl og trellen, Kark, var kommet over elva, gjemte de seg under denne steinhelleren. Herfra dro de videre opp til Rimol, hvor den mektige husfrua Tora, en av Håkon jarls kjærester, bodde. Og der ble Håkon Jarl tatt av dage av sin egen trell.
Kilde: Melhus historielag
Hotell Norge
"Hotell Norge"
«Hotell Norge» er benevnelsen på en liten bygning på 2×2 meter som ligger på Hølonda i Melhus kommune. Bygningen fungerte som skjulested for norske sabotører som utførte aksjoner mot Thamshavnbanen på Orkanger under krigen. Sabotørene Torfinn Bjørnaas, Arne Hægstad og Åsmund Wisløff hadde tilhold her i mai og juni 1944.
Bygningen ble satt opp våren 1944, i et skogsområde en knapp kilometer fra Grønlia gård på Gåsbakken. Tømmer fra et gammelt grisehus på gården ble benyttet som bygningsmateriale. Det var Johan Opland og sønnen Paul i Grønlia som stod for byggingen. De var begge involvert i motstandsarbeidet under krigen. Johan ble arrestert i februar 1945 sammen med en annen hølonding, Ingvald Haugen. Begge ble sendt til Kristiansten festning og fikk der et noe brutalt møte med Rinnan. De ble deretter sendt til Falstad, men satt fri, da den tyske okkupasjonen endte den 8. mai.
Hotell Norge ble gjenoppdaget på starten av 1980-tallet, men var da i en så dårlig forfatning at det ble besluttet å rive restene og gjenreise den med trykkimpregnert materiale. Dette ble gjort på forsommeren 1985, med god hjelp fra ungdomsskoleelever fra Hoeggen ungdomsskole i Trondheim.
Et lokalt museum ble senere reist for å ta vare på arven fra sabotørene.
Kilde: Wikipedia
Av Ezzex – Eget verk, CC BY-SA 4.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=48707173
Hølonda kirke
Hølonda kirke
Den første kirka her på Krokstad ble bygd i 1681, da de to gamle kirkene på Kolbrandstad og Grøtan ble nedlagt. Det er også funnet gravhauger her, så her er det gravlagt hølondinger i tusen år. Denne første kirka brant ned i 1724.
I 1728 sto ei ny kirke ferdig, og den omtales som ei lita langkirke med et lite klokketårn midt på. Da presten Niels Dahl kom til Melhus prestegjeld, mente han at denne kirka var alt for lita for skogbygdene på Hølonda, og han ble pådriver for at det ble bygd ny kirke noen år senere. Denne nåværende kirka sto ferdig i 1848, og ble innviet av biskop Darre. Byggmester var Erik J. Trotland som da var 80 år gammel.
Kilde: Melhus historielag
Melhus kirke
Melhus kirke
Melhus kirke, like sør for Melhus sentrum, kalles også Gauldalskatedralen og har en lang historie som prestegjeldets hovedkirke. Den gamle kirken ble besluttet revet i 1889, og den nye ble innviet i 1892. Det er en korskirke i stein med ca 600 sitteplasser. Kirken ble tegnet av Carl Julius Bergstrøm og har både romanske og gotiske innslag. Altertavlen og prekestolen ble begge laget av Johan Kontrafeier i 1646 og overført fra den gamle kirken. Altertavlen har motiver fra nattverden og oppstandelsen. Døpefonten er i kleberstein og fra 1892. De to kirkeklokkene er fra 1892 og 1899. Det er et Jørgensen-orgel fra 1947.
Ellers er kirken ikke minst kjent for sin malerisamling med portretter av mange prester, hvorav den mest berømte er Petter Dass.
Kilde: Melhus historielag
Horg kirke
Horg kirke
Horg kirke er en laftet korskirke med 700 plasser. Kirken har utvendig panel, og den har et vesttårn som ser ut til å være omgitt av trappehus. Korsarmene er svært nær koret og like høye som hovedskipet. Koret er polygonalt avsluttet og omgitt av sakristier. Den barokke altertavlen er fra 1662. Tavlen har tre bilder i midtfeltene som viser nattverden, korsfestelsen og gravleggelsen. Disse er flankert av utskårne figurer. Aller øverst i midten troner den seirende Kristus med et kors i hånden. Døpefonten ble restaurert i 2007. Av annet gammelt inventar kan nevnes kalk og disk fra 1684, et epitafium, «Kristi preken», fra 1679. De to kirkeklokkene er fra 1766 og 1798, og Bruno Christensen-orgelet fra 1989.
Kilde: Melhus historielag
Flå kirke
Flå kirke
Flå kirke, ei langkirke i stående vekselpanel som ble bygget i år 1794. Før den tid hadde det vært kirker både på Midtflå og Kirkflå. Kirka ligger på Lersbakken like ved E 6. Den har vært påbygd og restaurert flere ganger. I 1870 ble det bygd nytt tårn, og i 1885 var det en omfattende restaurering med nytt golv, nye vinduer, nye benker og veggene ble panelt. I 1930 var det igjen ei restaurering, og nå ble kirka malt innvendig og det ble nytt orgel, og elektrisk lys. I desember 2004 ble et nytt orgel montert, et pipeorgel med 16 stemmer laget av Ryde & Berg Orgelbyggeri AS.
Kilde: Melhus historielag
Kolbrandstad stavkyrkje
Kolbrandstad stavkyrkje
Denne kyrkja vart bygd på dugnad, og eigar er Kolbrandstad stavkyrkjelag. Den vart innvia 9. januar 2000. Stavkyrkja er bygd etter gamal byggeskikk og gamle tekniske løysingar. Det er ikkje spikar i bygningen, unnateke til feste for takspon, og i lysgluggane er det ikkje glas, men svineblærer.
Kyrkja står like ved tufta der den gamle kyrkja sto fram til 1681. Det står ein bauta ved sida av kyrkja som vart reist av Ungdomlaget Framsteg i 1931 til minne om den gamle kyrkja.
Fram til 1681 var det kyrkje både her og på Grøtan, men da vart begge nedlagde og det vart felles kyrkje for hele Hølonda på Krokstad. Kyrkja vert bruka til gudstenester, barnedåp, brudlaup og andre arrangement.
Kilde: Melhus historielag
Prestegårdslåna
LITT OM OG FRA PRESTEGÅRDSLÅNA I MELHUS
For tre hundre år siden, i 1719 var endelig den store nordiske krig over – ihvertfall i Trøndelag. Det hadde vært tunge, vonde tider for mange, slik det er i krig. Særlig de siste månedene var harde for folk i Melhus. General Armfelt fra Sverige og tusenvis av soldater hadde ikke greid å ta Trondheim. I november 1718 slo de seg ned i Melhus og bygdene omkring. De hadde ikke med seg nok mat og klær. Soldatene og offisererne tok fra vanlig folk – kuer, griser, sauer, hester, korn, klær og ved til oppvarming. Hver gård i Melhus ble hardt rammet. I gamle dokumenter kan man se hvor mye som ble tatt fra de forskjellige gårdene. General Armfelt tok inn på den nedslitte prestegården. Like før jul 1718 dro han og soldatene videre til Haltdalen og deretter tilbake til Sverige. Mange av dem døde underveis. Det var veldig synd på voksne og barn i bygdene her i Melhus, og det var veldig synd på soldatene.
Melhus prestegård hadde den gangen 17 bygninger med stort og smått. Sognepresten var død. Da krigen var slutt kom en ny prest – trønderen Christen Lyster. I tre år hadde han vært skipsprest i Danmark hos Peter Wessel Tordenskiold. Vet du at det er skrevet en sang – som ofte ble sunget i gamle dager – om Tordenskiold? Og vet du hvor han vokste opp? Det er en kjent gård på Lade. Da presten Lyster kom til Melhus var bygningene på gården nedslitte. Han bygde derfor ny bolig – den midtre delen av Prestegårdslåna som står den dag i dag, fire rom i første etasje, fire rom i andre etasje og et stort kjellerrom. Den eldste delen av Prestegårdslåna er altså tre hundre år gammel. Prestegårdslåna er ei trønderlån. Ordet «lån» har vi i engelsk lane og nederlandsk laan. Det betyr noe som er langt og ganske smalt. Trønderlån er typisk bolighus på gårder i Trøndelag. Når man trengte flere rom, bygget man bare på i begge ender, eller i den ene enden. Så kunne låna bli veldig lang, etterhvert. Prestegårdslåna ble til slutt 37 meter lang. Men det finnes minst ei enda lenger trønderlån i Melhus. Se deg omkring – kan du se noen trønderlåner? Kanskje du eller noen du kjenner bor du i ei trønderlån? Christen Lyster og hans familie var de første som bodde i Prestegårdslåna. Det har bodd 21 prestefamilier med tjenestefolk i Låna fra 1720-tallet til 1961. Tre andre familier bodde i Låna etterpå, den siste flyttet ut i 1984. Prestegården var frem til 1960-tallet en bondegård, med åker og eng og mange dyr – hester, kuer, sauer, griser og høner. Idag er det ingen dyr i fjøs og stall, men om sommeren er det ofte sauer som beiter utenfor hagen, ned mot jernbanen.
For to hundre år siden var Peder Schjelderup Nissen prest her og bodde i Prestegårdslåna. Peder Nissen var veldig snill og dyktig. Han hjalp folk når det var nød og uår, når det ikke ble nok mat på gårdene på grunn av dårlig vær. På den tiden hjalp ofte presten folk i bygda til dyrke poteter. Det var nytt i Norge. Peder Nissen var gift med Bolette, født Musæus. Hun vokste opp på kapellangården i Varmbu. Peder og Bolette fikk ti barn. En av sønnene het Ole Hartvig. Han ble Norges store skolereformator. Ole Hartvig Nissen startet to skoler i Oslo, eller Christiania, som det het den gangen. Den ene er skole fortsatt. Da Peder S. Nissen døde, bare 50 år gammel, ble det sagt at streng orden, gjestfrihet og humanitet preget ham og hele hans hus. Det betyr at han holdt orden og var nøye og flink, at han tok vennlig imot folk og han var menneskelig og god. Det er mange gode etterkommere etter Bolette og Peder Nissen, for eksempel Rikke Nissen, den første lærer i sykepleie i Norge.
For hundre år siden var Anders Hovden prest i Melhus. Også Anders Hovden hadde stor familie. Noen av barnebarna lever fortsatt. Hovden var både prest og forfatter. Han skrev barnebøker, salmer, romaner og dikt. Han var veldig godt likt blant ungdom. På 17. mai synger vi Fagert er landet du oss gav – skrevet av Hovden. Da Hovden kom til Låna med sin store familie i 1910, var huset trekkfullt og kaldt. Det var ikke en eneste ovn i huset, for ovnene tilhørte presten privat. Elektrisk strøm fikk huset i 1914, men strøm ble brukt til lys og ikke til ovner den første tiden. Anders Hovden og han kone Kari var snille, og godt likt. Barna deres lekte mye med andre barn på Søberg. Det er folk i Melhus i dag som husker Anders Hovden, han besøkte Melhus igjen i 1942. Barnebarn av Hovden har gitt møbler, bøker og bilder til Låna. I dag bor det ingen i Prestegårdslåna, men den er et museum og et sted vi kan komme og høre om historien. Både om folkene som har bodd der, om gården og bygningene og fra litt av det som har skjedd på gården og i Melhus i gamle dager. Kulturskolen har elevkonsert i Låna før jul og før sommeren hvert år.
Bilder fra innsiden av Prestegårdslåna.
