Hendelser

2.VERDENSKRIG satte sine uhyggelige spor i dalen, bl.a. gjennom kampene ved Lundamo og ved Hagabrua og på Kotsøy.

Det var flere mindre sammentreff oppover Gauldalen de første dagene etter 9. april. Den 14. april skjedde en sammentrefning i Melhus. En sammenrasket norsk styrke visste at tyskerne var på vei, og det ble satt opp en sperring ved Lundamo. Nordmennene hadde telefonkontakt med ei kvinne som varslet at tyskerne var på vei. Så skjøt de norske soldatene, og 12 tyskere falt, og et høyt antall ble hardt såret. Men nordmennene ble nedkjempet, og både kapteinen og en soldat døde.

På Støren kom det til en alvorlig trefning ved Haga bru, som også ble sprengt.

Stiftamtmannen kalte inn til møte i Melhus 27.- 28. mars 1814 for å velge representanter til Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 fra Søndre Trondhjems amt. 34 valgmenn møttes hos gjestgiver Nils Jensen Melhus på Melhus. Til Eidsvollsmenn ble valgt:

1. Klokker Lars Larsen Forsæth fra Klæbu
2. Sorensskriver Anders Rambech fra Meldal
3. Sogneprest Jacob Hersleb Darra fra Klæbu

De tre utsendingene fra Søndre Trondhjems amt skrev felles reiseregning etter Riksforsamlingen på Eidsvoll og var ikke beskjedne i kravet til stiftamtmannen, grev Fredrik Trampe.

Blant det de førte opp, og forlangte dekning av, var utgifter til reisetjenere og innkjøp av nye vogner til hjemturen. Eidsvollsmennene fikk først refundert 1500 riksbankdaler for reise, kost og losji etc. og fulgte opp med en tilleggsregning på 650 riksbankdaler i 1815. Et samlet beløp på 2150 daler tilsvarte på denne tiden for eksempel 60 tønner bygg, en bytomt med hvelvkjeller og hele 50 årslønner for en gårdsdreng. Slik er det ingen tvil om at de tre representantene både reiste, bodde, spiste og drakk standsmessig, i tillegg til at de hadde hver sin tjener.

Stiftamtmannen syntes imidlertid ikke at utsendingene la frem noe urimelig krav og viste forståelse for at sledene som ble brukt på turen sørover til Eidsvoll, var ubrukelige til hjemturen, som foregikk langt utpå våren, og dermed måtte selges og erstattes med langt dyrere «voiturer», vogner med hjul. Derfor attesterte han regningen, og pengene ble raskt utbetalt, for øvrig i en tid da den nye riksbankdaleren stadig falt i verdi.

Tekst: Ronald Nygård

På Fossbakken står Tingstua og vitner om DEN STORE NORDISKE KRIG og general ARMFELDTs felttog gjennom bygda i 1718.

General Carl Gustav Armfeldt ledet det svenske felttoget i Trøndelag. Han fikk melding om svenskekongen Karl XIIs død den 7. januar 1719, da han befant seg i Gauldalen med rundt 6 000 mann. Han besluttet å ta korteste vei mot Sverige over Tydalsfjellene. Været var svært kaldt, men rolig. Samme ettermiddag brøt uværet løs med en voldsom storm fra nordvest som virvlet opp den lette snøen. Man kunne ikke se mange skrittene fremfor seg, og kulden var bitende. Hoveddelen av troppene kom frem til svenskegrensen og slo leir ved elven Enan. Svært mange soldater frøs i hjel, hestene falt om og all utrustning måtte forlates i fjellet. Stormen fortsatte den tredje dagen. De første troppene med Armfeldt i spissen tok seg ned til Handöl, men hoveddelen av de overlevende ankom Handöl den 15. og 16. januar. Tilbake i fjellet lå rundt 3000 mann som var frosset i hjel. På den videre ferden ned til Duved i Åre, hvor det var gjort i stand innkvartering for soldatene, døde rundt 700 mann. Av de overlevende rundt 2100 soldatene ble ca. 600 krøplinger for resten av livet.

Det dramatiske tilbaketoget til Armfeldts armé vinteren 1719 skildres i det krigskritiske musikkspillet Elden som oppføres hver sommer på slagghaugene på Røros.

Tekst: Ronald Nygård

Fra seinmiddelalderen kjenner vi norgeshistoriens største naturkatastrofe, Gauldalsraset (Kvasshyllraset) i 1345, nedtegnet tre år senere i de islandske Skålholdtannalene. Den omkring 20 meter høge flodbølgen raserte flere gårder og kirker og tok livet av rundt 500 mennesker. Fra seinmiddelalderen finner vi også spor etter ødegårder og avfolkning som resultat av svartedauden.

Gauldalsraset var et sand- og grusras ved Haga gård, nord for Støren. Raset demte opp Gaula og dannet en innsjø som strakte seg 14 kilometer opp i dalen til Bones. Oppover dalen ble 25 gårder oversvømt og helt ødelagt. Til slutt raste demningen som må ha vært mellom 30 m og 40 m høy og store mengder løsmasser og vann oversvømte dalen helt ned til Melhus. Over 50 gårder og sju kirker skal ha blitt ødelagt av raset og oversvømmelsen, og over 500 mennesker omkom.

Hvorfor så mange omkom kan kanskje settes i sammenheng med at det var midt i en pilegrimsferd. En av de eldste kildene nevner faktisk at det var om lag 250 veifarende og over 250 fastboende som mistet livet i raset. Hele dalen fra Bones langt opp i dalen og helt ned til Melhus var ødelagt, hovedsakelig på grunn av flommen etter at demningen brast.

Tekst: Ronald Nygård