De viktige slåttemyrene

Melhus kommune har, som de fleste kommunene i Midt-Norge, store arealer med myr. I 2010 utgjorde myr om lag 16 % av landarealet (Statens kartverk 2010). En betydelig andel av dette har vært brukt som slåttemyr i det tradisjonelle jordbruket, da man var avhengig av utmarksslåtten for å skaffe nok vinterfôr til husdyra.

Slåttemyrer

Rike og ekstremrike myrer er særlig produktive, og med en stor andel urter ga dette godt fôr. Utmarksslåtten var størst på slutten av 1800-tallet.. I Melhus kommune er det dessuten store arealer med rik berggrunn som gir grunnlag for rik myrvegetasjon. Det er derfor sannsynlig at det på det meste har vært flere km² med rike slåttemyrer i kommunen.

Svært viktige lokaliteter

Blant de kartlagte slåttemyrlokalitetene er tre vurdert som svært viktige. Dette er Megardsslættet og Myrer ved Blåkkåtjønna på Skognakjølen, og Langmyra i Flåmarka. Alle disse har store arealer med rik- og ekstremrik myrvegetasjon. I alle tre lokalitetene er det dokumentert utstrakt bruk som slåttemyr, de inneholder betydelige arealer med ekstremrik myrvegetasjon og i alle er det funnet en rødlista karplante, brunskjene (Schoenus ferrugineus NT). Langmyra i Flåmarka skiller seg fra de to andre ved at den er noe påvirka av inngrep, bl.a. grøfting. Lokalitetene på Skognakjølen må ses i sammenheng med slåttemyrområder i Skaun, og sammen med disse utgjør området et regionalt viktig slåttemyrområde.