Gauldalsraset

Fra seinmiddelalderen kjenner vi norgeshistoriens største naturkatastrofe, Gauldalsraset (Kvasshyllraset) i 1345, nedtegnet tre år senere i de islandske Skålholdtannalene. Den omkring 20 meter høge flodbølgen raserte flere gårder og kirker og tok livet av rundt 500 mennesker. Fra seinmiddelalderen finner vi også spor etter ødegårder og avfolkning som resultat av svartedauden.

Gauldalsraset var et sand- og grusras ved Haga gård, nord for Støren. Raset demte opp Gaula og dannet en innsjø som strakte seg 14 kilometer opp i dalen til Bones. Oppover dalen ble 25 gårder oversvømt og helt ødelagt. Til slutt raste demningen som må ha vært mellom 30 m og 40 m høy og store mengder løsmasser og vann oversvømte dalen helt ned til Melhus. Over 50 gårder og sju kirker skal ha blitt ødelagt av raset og oversvømmelsen, og over 500 mennesker omkom.

Hvorfor så mange omkom kan kanskje settes i sammenheng med at det var midt i en pilegrimsferd. En av de eldste kildene nevner faktisk at det var om lag 250 veifarende og over 250 fastboende som mistet livet i raset. Hele dalen fra Bones langt opp i dalen og helt ned til Melhus var ødelagt, hovedsakelig på grunn av flommen etter at demningen brast.

Tekst: Ronald Nygård