Håkon Jarl og Tora på Rimol
Snorres skildring i Heimskringla av hvordan Håkon jarl endte sine dager i grisehuset på Rimol, drept av sin egen trell, hører til en av de mest kjente hendingene i sagatiden.
Hvem var så denne Håkon jarl og hvordan lyder historien?
Håkon var kyst-norges hersker i tiden 970 – 995. Særlig etter seieren over jomsvikingene i Hjørungavåg var han blitt en populær hersker, vennesæl og godt likt. Etter hvert ble han imidlertid mer og mer tyrannisk, og verst var det ifølge sagaen at jarlen stadig var etter konene og døtrene til bøndene. Da han en vårdag i 995 kom på veitsle eller gjestebud til Melhus i Gauldalen og sendte bud etter kona til storbonden Orm Lyrja, den fagre Gudrun fra Lunde – kalt Lundesola – på Bunes fire mil lenger oppe i dalen – brast det. Trellene som Håkon hadde sendt til Bunes fikk beskjed om å dra tilbake og hilse jarlen med at det ikke kom på tale å sende Gudrun til han og Gudrun selv ba dem hilse jarlen med at hun ikke ville komme med mindre han sendte Tora fra Rimol etter henne.
Orm Lyrja sendte hærpil utover bygdene og bøndene sluttet mannjevnt opp for å ta jarlen. Håkon rømte unna og søkte tilflukt i Jarlsdalen på Søberg i Melhus. Etter et kort opphold her, sendte han mennene sine fra seg og ba dem dra til Viggja ved Trondheimsfjorden hvor han hadde skipene sine liggende og derfra seile til Møre og møte han der. Selv gikk han over isen på Gaula, kjørte hesten sin nedi en råk og lot kappen ligge igjen slik at det skulle se ut som om han hadde druknet. På andre siden av elva gjemte han seg under en steinheller – ”Jarlshula” i Bagøya ved Gaula – sammen med trellen sin Tormod Kark. En trell han forøvrig hadde fått i tanngave som liten gutt, i forbindelse med at han fikk sin første tann. Sagaen gir en livfull skildring av natten i Jarlshula. I Snorre heter det at :
De to gikk inn i en heller, som siden blir kalt Jarlshelleren. De sovnet, og da Kark våknet, sa han hva han hadde drømt: En svær og fæl mann kom framom helleren, og Kark ble redd han skulle gå inn, den mannen sa til han at Ulle var død. Jarlen sa at Erlend (Håkon jars sønn) var visst drept. Tormod Kark sovnet igjen for annen gang og skrek stygt i søvne, da han våknet sa han at han hadde drømt han så samme mannen. Han kom da tilbake og ned til dem og ba Kark si til jarlen, at nå var alle sund stengt. Kark fortalte drømmen, og jarlen sa han var redd slikt spådde han ikke hadde lenge igjen å leve.
Herfra dro Håkon jarl og Kark videre opp til gården Rimol, hvor den mektige husfrua Tora, jarlens frille, bodde. I følge Snorre lot Tora grave ut en grisebinge, hvor Håkon jarl og trellen Kark gjemte seg. Til Rimol kom også Olav Tryggvason, som nettopp var blitt tatt til konge av trønderne på Øyrating i Nidaros, og i Snorre heter det:
Da holdt Olav husting ute i gården; han steg opp på den store steinen ved grisebingen. Der talte Olav til folket, og i talen sin sa han at han ville gi den mann både gods og ære som skadde Håkon jarl. Denne talen hørte jarlen og Kark. De hadde lys hos seg. Jarlen sa:”Hvorfor er du så bleik, men av og til svart som jord? Det er vel ikke slik at du vil svike meg?” ”Nei”, sa Kark. ” Vi ble født i samme natt, sa jarlen; det blir visst ikke lenge mellom døden vår heller.” Da det ble kveld, for kong Olav bort. Og da natten kom, holdt jarlen seg våken; men Kark sovnet og bar seg ille. Jarlen vekket han og spurte hva han drømte. Han sa: ” Nå var jeg på Lade,og Olav Trygvasson la en gullring om halsen på meg.” Jarlen svarte: ”Da vil Olav legge en blodrød ring om halsen på deg om du treffer han. Ta deg i vare for det, men av meg skal du nyte godt som før; svik meg ikke.” Deretter våket de begge to, slik som den ene våket over den andre. Men mot dagen sovnet jarlen, og brått bar han seg ille, og det så hardt at han skaut hælene og nakken under seg, akkurat som han ville reise seg opp, og skreik høgt og fryktelig. Kark ble redd og tok en stor kniv av beltet sitt og stakk den gjennom strupen på jarlen og skar den ut. Dette ble Håkons bane. Etterpå skar Kark hodet av jarlen og sprang bort med det. Dagen etter kom han inn til Lade og hadde hodet til jarlen med til kong Olav. Han fortalte da det som hadde hendt mellom han og Håkon jarl, og som her er skrevet. Siden lot kong Olav han leie bort og hogge hodet av han.”
Etter sagatradisjonen drog Eirik jarl på hærtokt til Gardarike for å hevne seg på kong Valdemar, som hadde fostret opp Olav Tryggvason. Som avslutning på hærtoktet gikk han til angrep på den rike handelsbyen Aldeigjuborg (dagens Staraja Ladoga) og brente ned og ødela den store borgen ved byen. Dette skal ha funnet sted rundt år 997. Dermed fikk altså dramaet på Rimol i Melhus virkning langt ut over landets grenser.
Tekst: Ronald Nygård
