Temaoversikt

Kanskje er du en av de mange i Melhus som bor i et særegent eller på en eller annen måte historisk viktig hus. Noen ganger orienterer vi oss faktisk etter kjente bygninger i landskapet. I vår kommune er det ikke langt mellom gardstuna, og på mange garder er det fortsatt bygninger som bærer på fortellinger om livet gjennom flere generasjoner på stedet der de står. På friluftsmuseet Horg Bygdatun ved Hovin kan vi besøke historiske bygninger fra ulike epoker. Ordet arkitektur dreier seg om alt som har med byggverk å gjøre, og i mange tilfeller kan en spesiell form for arkitektur skape et miljø som er annerledes enn det vi er vant med. Trehusmiljøet i «Gata» på Melhus er i dag mer eller mindre borte, mens Mussugata på Flå og Gamle Hovin fortsatt kan oppleves. På denne måten er arkitekturen med på å skape og forsterke steder eller kjente plasser i Melhus. I tillegg har vi en lang rekke minnesmerker og kulturminner fra både forhistorisk og historisk tid som gjør det mulig for oss å forstå noen av sammenhengene i tid og rom. 

Selv om det alltid har skjedd endringer og nye tilpasninger i kultur og samfunn har dette sjelden gått så fort og vært så merkbart som i den perioden som kalles etterkrigstida. Denne generelle samfunnsutviklinga har også prega Melhus slik vi kjenner kommunen vår i dag. Det var først i 1964 at de fire kommunene Horg, Hølonda, Flå og Melhus ble slått sammen til én storkommune. Noe av særpreget består fremdeles, men de fleste forskjeller i for eksempel dialekt, skikker og livsstil viskes gradvis ut. Samtidig som vi ser en tendens til at vi over tid blir mer «like» kan vi også se tilbake på en spennende og rik historie som gjør oss i stand til å sette pris på både forskjellene og fellesskapet.   

Det er med god grunn at Melhus kalles «Sagabygda». Det er mange bygder i Norge som er nevnt i de norrøne sagaene, men Melhus hører til fåtallet som blir omtalt ganske ofte. Første gang vi møter en norrøn eller gammelnorsk melhusbygg, heter han Asbjørn fra Melhus. Storbonden Asbjørn bodde på garden Meðalhúsar, – «midtgarden», – på slutten av 900-tallet. Navnet hans betyr «gud-bjørn» og han var en innbitt motstander mot innføring av kristendommen i Trøndelag. Kanskje var det lokal uenighet omkring religionsskiftet: På Hølonda har vi nemlig et funn som kan tyde på at i hvert fall noen mennesker der ble begravd etter kristen skikk allerede rundt år 1000 e.Kr. Sagalitteraturen ble skrevet ned på Island i middelalderen, og det er takket være den at vi i dag har kjennskap til personligheter som Tora på Romol, Håkon jarl og Einar Tambarskjelve. I deres tid lå det mange store gravfelt fra yngre jernalder i Melhus, men i dag er de fleste borte. Gravfunn fra hele kommunen vitner derimot om mange bosetninger og mye aktivitet her i vikingtida.  

Selv om det ikke alltid føles slik har det vi gjør som enkeltpersoner betydning både for våre egne liv og for andre omkring oss. Til syvende og sist kan aktiviteter du driver med eller innstillingene du har til livet og samfunnet påvirke andre til å ta bedre avgjørelser eller å stå opp for noe de mener er viktig. For hver generasjon er det noen mennesker som kommer i rampelyset, på godt og vondt. Vi kan bare spekulere på hvem disse «kjendisene» var i tida før de kunne nevnes i skriftlige kilder, men gjennom sagalitteraturen kjenner vi lokale profiler som Asbjørn av Medalhus og Tora på Rimol. Senere møter vi selveste Einar Tambarskjelve, men også personer som Rolv Hallvardson på Lynge og Mali Larsdatter Bjørset. I nyere tid trer figurer som Martin Tranmæl, Per Borten og Oddvar Brå fram, men lista kan gjøres lengre. Felles for dem alle er at de på en eller annen måte har skapt oppmerksomhet omkring seg selv, bygda de kom fra og tida de levde i.  

Du tenker nok ikke over det hver dag når du står opp, kaster i deg frokosten og drar til skolen, men landskapet og naturen der du bor har også sin egen historie. Geologene kaller det gjerne for «den dype historia» og tenker da på prosessene som har gitt oss bergartene og landskapsformene som vi bor og lever på. Opprinnelig betydde ordet landskap «forhold i et land, landsdel», men kunnskapen om disse ulike forholdene i våre omgivelser har etter hvert utvikla seg til fag som geologi, biologi, arkeologi og historie. Landskapet der du bor utgjør en del av grunnlaget for det vi kaller naturen, og i Melhus kommune har vi alt fra daler og fjellområder til skoger, innsjøer, myrer og elver. Vi deler denne varierte naturen med utallige andre livsformer, og levemåten til folket i Melhus var lenge tilpassa naturen der de bodde. I dag tilbringer de fleste av oss mye mindre tid ute, men vi vil alltid være avhengige av naturressursene.  

For ca. 2500 år sia gikk det et enormt leirras i området nord for Horg Bygdatun. Under et opptil tre meter tjukt lag med rasmasse har arkeologer funnet spor etter menneskene som levde og begravde sine døde ved Gaula i siste del av bronsealderen, før den store naturkatastrofen la et lokk over hele bosetninga. Dermed blir dette den første dokumenterte hendelsen som må ha vært skjebnesvanger for folket i den sørlige delen av Melhus. Godt over tusen år senere, – i middelalderen, – blir store deler av dagens Melhus berørt av Gauldalsraset. Selv om nesten sju hundre år har gått, fortelles det fortsatt historier som kan knyttes til denne ene hendelsen. Gjennom sagalitteraturen har vi skriftlig belegg for dramatiske ting som har skjedd på Melhus i slutten av vikingtida for tusen år sia, og etter hvert som det ble vanligere å skrive ned for eksempel avtaler og dommer, fikk vi tilgang til stadig flere hendelser som har funnet sted ulike plasser i kommunen.