Pilgrimsleia

I århundrede etter at Olav Haraldsson ble lyst hellig, var det om somrene store skarer av pilegrimer som valfartet til Trondheim. Denne strømmen av mennesker på vandring varte nesten helt frem til første halvdel av det 16. århundre. Pilegrimsstrømmen gjennom Brekken og Gauldalen var ikke av de største, men har likevel satt sine spor.

Øyvindstjønna

Øyvindstjønna ligger i et skar mellom Vassfjellet og Litjfjellet. Stedet har hatt stor betydning for vandrere gjennom tiden og var et viktig stopp for pilegrimer. Stedet har fått navn etter den engelske helgen St. Edwin som var konge over Northumbria på 600–tallet. Fra tjønna er det utsikt til reisemålet Trondheim og Nidarosdomen. Pilegrimer opp gjennom tiden må ha sett med glede på at målet snart var nådd, og gledet seg over å se Nidaros i det fjerne. Samtidig var Øyvindstjønna et mål i seg selv. I tillegg til at det var en hellig og undergjørende kilde som særlig ble valfartet rundt midtsommer og 4. oktober (St. Edwins helgendag), viser skriftlige kilder og arkeologiske funn at det sto et kapell her i middelalderen. Kapellet ble trolig bygd så tidlig som på 1200–tallet og revet på 1600–tallet. Rester etter kapellet ble oppbevart ved Melhus prestegård, men ble brukt som brensel når den svenske generalen og baronen Carl Gustaf Armfeldts soldater dro gjennom dalen i 1718.

Tekst: Ronald Nygård