Rolv Halvordsen på Lynge
Fra DANSKETIDEN stiger Rolv Halvordsen på Lynge i 1570-årene fram fra historiens vitneboks med sitt ”opprør og mytteri” hvor han sammen med gauldalsbønder ”foraktede lov ok rett” og protesterte mot lensherre Ludvig Munks ”usædvanlige paalægge, mer enn af arilds tid sædvanlig været har”.
Rolv Halvordsen fra Lynge i Horg sokn i Gauldalen drog til kongen i København med et klageskriv mot ulovlige skattekrav. Sentralmyndighetene sendte med ham tilbake et brev til lensherren Ludvig Munk med instruks om å granske saken og eventuelt fjerne nye pålegg som ikke hadde grunnlag i gammel skikk eller kongelige ordrer. Gauldalingene oppfattet det som grønt lys for å nekte å betale ulovlige skatter. Da fikk Ludvig Munk kongens samtykke til å dømme Rolv på Lynge og andre bondeledere som opprørsstiftere. De ble dømt til døden på et ekstrating i Trondheim i juli 1574. Da dommene skulle iverksettes vinteren 1575, satte gauldalingene seg til motverge, men de tapte, og noen mistet livet i kampene. Rolv og fire andre ble fanget og henrettet, mens det ble krevd inn store bøter av andre gauldalinger. Noen år seinere fikk de henrettede oppreising, og det kom enkene deres til gode.
I tillegg har vi også den dramatiske historien om storbonden Klemet på Gimsan, som ved juletider i 1661 nær hadde tatt livet av høvedsmannen over Trondheim len, Hans Hansen, som hadde tatt en av hestene hans på sin ferd opp gjennom dalen. ”No ska då develen fare i deg, siden hesten min ikkje fær vere i fred for deg”, skrek han og small øksa i veggen ved siden av hodet til høvedsmannen, som forsøkte å få Klemet til å besinne seg med å minne han om at han var en kongens mann. Klemet ble dømt for majestetsfornærmelse bl.a. fordi han hadde latt falle de ord at ”eg er ein busittande mann, og var du så kongen sjølv, so skulle du ikkje strafflaust ta hesten min frå meg”.
Tekst: Ronald Nygård
