Det er med god grunn at Melhus kalles «Sagabygda». Det er mange bygder i Norge som er nevnt i de norrøne sagaene, men Melhus hører til fåtallet som blir omtalt ganske ofte. Første gang vi møter en norrøn eller gammelnorsk melhusbygg, heter han Asbjørn fra Melhus. Storbonden Asbjørn bodde på garden Meðalhúsar, – «midtgarden», – på slutten av 900-tallet. Navnet hans betyr «gud-bjørn» og han var en innbitt motstander mot innføring av kristendommen i Trøndelag. Kanskje var det lokal uenighet omkring religionsskiftet: På Hølonda har vi nemlig et funn som kan tyde på at i hvert fall noen mennesker der ble begravd etter kristen skikk allerede rundt år 1000 e.Kr. Sagalitteraturen ble skrevet ned på Island i middelalderen, og det er takket være den at vi i dag har kjennskap til personligheter som Tora på Romol, Håkon jarl og Einar Tambarskjelve. I deres tid lå det mange store gravfelt fra yngre jernalder i Melhus, men i dag er de fleste borte. Gravfunn fra hele kommunen vitner derimot om mange bosetninger og mye aktivitet her i vikingtida.